Tema og tjenester


Skogbruk

Hogstfelt Ålgård
4 år gammelt hogstfelt, Ålgård i bakgrunnen                     Foto: Gudrun Kristensen

Hovedmålene i nasjonal skogpolitikk er å øke verdiskapingen fra de skogbaserte næringene samtidig som viktige miljøoppgaver blir ivaretatt. For å nå disse målene er det nødvendig med en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning.

Tradisjonelt har gårdbrukere i kommunen prioritert husdyr og beite, slik at skogdrift har kommet i skyggen. Over store deler av kommunen gror det til med naturlig skog, her kan etablering av produksjonsskog være et godt alternativ for å sikre produksjon av fremtidige ressurser.

Det har i den siste tiden vært høy hogstaktivitet i kommunen. Mye av skogen blir hogget i bestand som ikke er hogstmodne. I mange tilfeller blir skogen hogget til fordel for å etablere nytt beite, med manglende forynging etter hogst. Dette har konsekvenser for framtidig ressurstilgang og CO2-binding. Fakta: Når trærne vokser med 1 m3 bindes det 1,8 tonn CO2 – Bruk av 430 liter bensin gir et utslipp på 1 tonn CO2

Gjesdal kommunes landbruksplan av 19. juni 2006 har som mål å ”arbeide for etablering av flere plantefelt til skog og juletre. Utnytte potensialet i vedproduksjon og biobrensel”.

Skogeier må forholde seg til kommunen som er skogbruksmyndighet i første instans. Dette innebærer at kommunen har ansvaret for å behandle saker etter skogbruksloven. Kommunen skal føre tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes.

Juridiske virkemidler
Skogbruksloven danner grunnlaget for forvaltning av skog og skogproduksjon.Skogloven er det overordnede rammeverk for næringsmessig skogbruk i Norge. De fleste saker er knyttet til forskrifter hjemlet i loven. En rekke andre lover griper også inn i utøvelsen av skogbruk og i forvaltning av skog generelt. Viktige lover er bl.a. plan- og bygningsloven, jordloven, naturmangfoldloven, friluftsloven, kulturminnevernloven, viltloven, vassdragsloven.

 
Skogfondsordningen
Skogfondet består av midler som skogeierne plikter å sette av ved alt salg av tømmer og biobrensel. Mellom 4 % og 40 % av tømmerverdien skal avsettes til skogfond. Hver skogeiendom har egen fondskonto og skogfondsmidlene er knyttet til skogeiendommen.

Skogfond kan brukes til: Skogkulturtiltak som planting og ungskogpleie, nybygging og ombygging av skogsveier, samt ombygging av velteplasser, vedlikehold av skogsbilveier og velteplasser, miljøtiltak - som pleie av kantsoner i skog, skogbruksplanlegging, bioenergianlegg og utstyr for varmeleveranse, forsikring av skog, kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift, oppmerking av eiendomsgrenser.

Når du investerer ved hjelp av skogfond oppnår du en betydelig skattefordel. Det vil si at du dekker en god del av investeringen gjennom redusert skatt.
 
Tilskuddsordninger
En kan søke tilskudd for å bevare og utvikle miljøverdier (miljøtiltak), stimulere skogkulturarbeider, skogsveibygging, drift med taubane og hest (næringstiltak) og fellestiltak og prosjekter (verdiskapning), og skogbruksplanlegging med miljøregistreringer.

Skogkultur er planting og såing etter hogst, tiltak for naturlig foryngelse, skifte av treslag, suppleringsplanting, pleie av den etablerte ungskogen og stammekvisting. Investeringene i skogkultur skal være med på å sikre framtidig produksjon og verdiskaping, samtidig som viktige miljøverdier i skogen blir tatt vare på og utviklet. 

 
Nyttige linker:


Tilbake
Skriv utSkriv ut

[ Sist oppdatert 05/05/2010 ]

Gjesdal kommune, Rettedalen 1, 4330 Ålgård. Telefon 51 61 11 00. E-post: postmottak@gjesdal.kommune.no. Webmaster: inger.marie.refsland@gjesdal.kommune.no