Et godt parforhold er viktig for den psykiske helsen, og det kan verne både menn og kvinner mot uheldige virkninger av ulike belastninger. Et dårlig parforhold er en av de største risikofaktorene for depresjon i tiden rundt fødsel, både for menn og kvinner.

Et konfliktfylt forhold mellom foreldrene henger også sammen med dårlig psykisk helse hos barna. Dette gjelder både i familier hvor foreldrene holder sammen, men også der foreldrene har gått fra hverandre. Foreldrekonflikter og samlivsbrudd henger ofte sammen, og begge deler har vist seg å kunne ha negative konsekvenser for barna. Dette gjør det viktig å forebygge foreldrekonflikter og samlivsbrudd, både for de voksne, men like mye for barnas helse og utvikling.

Helsestasjonen er en svært viktig arena for forebyggende helsearbeid. De fleste familier er i kontakt med helsestasjonen i fasen med graviditeter og små barn. Hvordan foreldrene har det sammen som par bør være et tema i samtale med fagfolk på helsestasjonen. På denne måten kan helsestasjonen være en viktig arena for forebygging av psykiske utfordringer hos voksne og barn ved at helsesykepleier og andre fagfolk ved helsestasjonen lytter, støtter og henviser videre ved behov.

Les mer om dette temaet på  Helsestasjonstjenesten.no

Barn trenger omsorg fra foreldrene gjennom hele oppveksten. I de første årene er derfor foreldrenes viktigste oppgave å gi kjærlighet og å tilfredsstille barnets grunnleggende behov. Senere blir det også viktig å lære barnet å skille mellom hva som er lov og ikke, og å støtte barnets læring og utvikling.

Autoritære foreldre

Denne gruppen foreldre stiller strenge krav til atferd og avviser barnet dersom det ikke hører etter. De bruker mye straff i oppdragelsen, tar lite kontakt med barnet og svarer i liten grad når barnet initierer kontakt. Barn med slike foreldre oppfører seg fint når foreldrene er til stede, men internaliserer i liten grad moralske regler og kan være aggressive og vanskelige å ha med å gjøre når foreldrene ikke er der. Barn med autoritære foreldre kan ofte ha dårlig selvfølelse og kommer ofte i konflikt med jevnaldrende.

Ettergivende foreldre

Foreldre i denne gruppen er flinke til å svare på barnets initiativ, og snakker gjerne om ting med barnet som det er interessert i. Ettergivende foreldre er ikke så flinke til å sette grenser, og selv når de sier «nei» gir de seg ofte til slutt slik at barnet får viljen sin. Barn med ettergivende foreldre er ofte utrygge og aggressive.

Myndige foreldre

Myndige foreldre har klare grenser for hva som er lov og ikke, og sørger for at grensene blir overholdt. Samtidig er myndige foreldre flinke til å snakke med barnet og legger vekt på å forklare hvorfor barnet ikke får lov til forskjellige ting. Barn med myndige foreldre har som oftest en positiv selvfølelse, og klarer seg godt både sosialt og intellektuelt i barnehagen og på skolen.

Dette er så klart forenklet og de fleste foreldre er nok en blanding av de tre nevnte typene, så hvilken bås man havner i kan variere fra situasjon til situasjon. En behøver et visst overskudd for å praktisere en myndig foreldrestil. Legger en vekt på å snakke med barnet og forklare hvorfor det blir satt grenser kommer en langt. Det øker sjansene for at barnet får en god selvfølelse og kommer godt overens både med andre barn og med voksne. 

Kilde: Ulvund S. E. Forstå barnet ditt 0-8 år. Cappelen Damm 2009

Foreldres tanker om og forståelse av barnet og hvordan barnet handler har betydning for hvordan foreldrene reagerer. Dersom foreldrene tolker et sinneutbrudd som «trass» vil de trolig håndtere situasjonen annerledes enn foreldre som ser på det som en markering av selvstendighet.

Fra toårsalderen krangler barn oftere med foreldrene enn før. På den ene siden er barnet avhengig av foreldrenes kjærlighet og på den andre siden har de en økende trang til å være selvstendige. Slike indre konflikter kan føre til sterke raseriutbrudd hos barnet, og kjennetegner det vi i vår kultur kaller trassalderen.

Les mer om dette temaet på Helsestasjonstjenesten.no

Mange barn får ei lillesøster eller en lillebror når de selv er i 2-3 årsalderen. Da er det normalt at de blir sjalu. Typiske reaksjoner kan være at de tisser på seg selv om de egentlig har sluttet med bleier, at de blir mer aggressive og trassige, eller at de kanskje nekter å spise. Barnet kan også være slem mot den vesle og f.eks bite eller klype.

En kan forebygge søskensjalusi ved å forberede barnet sitt godt på at babyen skal komme, fortelle om hvordan det vil bli, og ved å gi barnet mye oppmerksomhet og kjærlighet. Det er spesielt viktig å vise det store barnet mye oppmerksomhet etter at babyen har komt.

Det er også lurt å la det store barnet hjelpe til med å gi omsorg til babyen, f.eks gjennom å finne fram tøy, være med ved bleieskift osv. Be gjerne familie og venner gi storebror eller storesøster en gave ved fødselen, slik at det store barnet også føler seg sett og inkludert.

For oss voksne kan det være vanskelig å forstå helt hvordan barnet opplever å få søsken. Hvis du skal sette deg selv i barnets sted, kan det trolig sammenlignes med den emosjonelle reaksjonen du ville fått dersom din kjære en dag kom hjem og sa: "Hils på den nye kjæresten min, hun/han skal bo her sammen med oss, jeg håper du tar godt i mot henne/han.

Kilde: Ulvund S. E. Forstå barnet ditt 0-8 år. Cappelen Damm 2009

Stress er kroppslige og psykologiske reaksjoner på fysiske eller psykiske belastninger. Både barn og voksne kan bli stresset. Ordet stress kommer fra det latinske stringere, som betyr å stramme eller snøre til. Det er ganske dekkende for den følelsen vi kan ha når vi er stresset; det oppleves ofte som et ubehagelig press utenfra og/eller innenfra, som gjør at det strammer seg til i muskulatur og snevrer seg inn – f.eks i brystet eller til og med hodet. 

Stress i tidlige barneår påvirker både den psykiske og den fysiske helsen. Sped- og småbarn har ikke utviklet den kognitive kapasiteten som skal til for å dempe stressreaksjoner. Det betyr at stressreaksjoner varer mye lengre hos små barn enn hos voksne. Stress hos sped- og småbarn blir mye lettere aktiviert enn hos voksne, og stressreaksjonene er kraftigere.

Les mer om dette temaet på Helsestasjonstjenesten.no

Tallet på barn som går i barnehage har økt de siste årene, og økningen har vært størst blant de minste. I 2001 gikk 37 % av 1- og 2- åringene i barnehage, i 2014 var prosenten 80.

De fleste barnehagene praktiserer minst tre dagers tilvendelse når barnet skal begynne. En lengre og mer fleksibel tilvenningsfase kan gjøre tilvenningen lettere, spesielt for de minste barna. Flere barnehager praktiserer derfor nå en lengre tilvenning for å sikre at barnet etablerer en tilknytning til minst en av de voksne i barnehagen.  

At barnet har en fast kontaktperson som tar i mot når barnet kommer, og som er der for barnet gjennom dagen er viktig for de minste barna for at de skal bli trygge. Når barnet har etablert god kontakt og har en voksen de søker trøst hos kan en utvide slik at barnet blir kjent med de andre voksne. Spesielt for de minste barna i barnehagen er kontakten med de voksne det aller viktigste for at de skal trives og være trygge i barnehagen, og det er en fordel om de minste barna har en fast voksen å forholde seg til og som de kan knytte bånd med fra start av.

Les mer om dette temaet på Helsestasjonstjenesten.no

Barn kan reagere veldig forskjellig på samlivsbrudd, med alt fra apati og tilsynelatende likegyldige til fortviling og aggresjon.

Det er ikke uvanlig at småbarn som har sluttet med bleie begynner å tissa på seg igjen eller får mareritt om natta dersom foreldrene skiller lag. Barn som er fire- fem år gamle når brudd skjer prøver gjerne å få foreldrene til å flytte sammen igjen. Ofte vil ikke barnet være alene.Barn kan også få kroppslige utslag som vondt i magen, diaré og oppkast. Dette er normale sorgreaksjonar, og som regel vil mange av problemene knyttet til samlivsbruddet gå over med tiden. Hvor lang tid det tar varierer derimot mye fra barn til barn. For å minske belastningen for barnet er det viktig at foreldrene klarer å samarbeide etter bruddet. Barna trenger at foreldrene forsikrer dem om at begge foreldrene fremdeles er like glade i dem, og at de har to foreldre selv om de har flyttet fra hverandre.

Les mer om dette teamet på Helsestasjonstjenesten.no

Alle familier møter før eller senere sorg. Forståelsen av døden henger sammen med den intellektuelle utviklingen hos barnet, og i småbarnsalderen kan det være vanskelig for barnet å forstå at døden er endelig.

Små barn kan f.eks spørre; «når kommer farfar tilbake?». Fordi små barn ikkje skjønar rekkevidda av døden er det ikkje uvanlig at de bare tar en kort pause fra det de driver med når de får vite at en nær person er død. Deretter leker dei videre som om ingenting hadde hendt. Dette kan virke forvirrende for de voksne dersom de ikke er klare over at barnet ikke har samme forståelse av døden som det større barn og voksne har. Men etter ei stund vil sorgreaksjonene komme hos barnet også.

 Les meir om sorg på Helsestasjonstjenesten.no

Når en far mister sin sønn. En fars historie-om å miste et lite barn

 Til deg som har mistet et barn