Trygt og godt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
Skolen skal hele tiden jobbe for å få et best mulig skolemiljø og at skolen skal oppleves som trygg og god for elevene. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
Alle voksne som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra og gripe inn mot mobbing og annen krenking. De skal også varsle rektor hvis de får mistanke og kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt.
Hva sier lovverket?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal jobbe for å få et best mulig skolemiljø og at skolen skal oppleves som trygg og god for elevene.

Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

Alle voksne som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra og gripe inn mot mobbing og annen krenking.

De skal også varsle rektor hvis de får mistanke og kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt.

Dette står i opplæringsloven  kapittel 9A.

Klikk for stort bilde

       

§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9 A-3.Nulltoleranse og førebyggjande arbeid

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane.

§ 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå

a) kva problem tiltaka skal løyse
b) kva tiltak skolen har planlagt
c) når tiltaka skal gjennomførast
d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka
e) når tiltaka skal evaluerast.

Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

 

 

Barnet mitt blir mobbet? Hva gjør jeg?

På hjemmesida til alle skolene i Gjesdal skal det ligge et rødt felt som vi kaller "mobbeknappen". Der kan du melde fra om mobbing.

Klikk for stort bilde

Når du sender en melding fra mobbeknappen på ditt barns skole sin hjemmeside, vil det gå en e-post til rektor. Du kan selvsagt også kontakte skolen på telefon, e-post eller snakke med en ansatt på skolen.

Elever og foreldre skal først ta kontakt med skolen, men om de ikke blir hørt på skolen kan de ta direkte kontakt med Statsforvalteren i Rogaland.

Se etter denne knappen på skolen si hjemmeside:

Klikk for stort bilde 

Til deg som har et barn som blir mobbet- Veileder fra "Voksne for barn"
Hva om skolen ikke tar meg og mine bekymringer på alvor?

Si fra til rektor først

Hvis du ikke har det bra på skolen, må du eller foreldrene dine melde fra til rektor. Rektor skal ta deg på alvor og skolen må undersøke det som har skjedd. De voksne på skolen skal gjøre alt de kan for å hjelpe deg. Skolen skal ta tak i saken din innen det har gått ei uke.

Deretter skal skolen lage en skriftlig plan for hvordan de skal hjelpe deg. Du kan være med på å lage planen om du ønsker det.

Si fra til Statsforvalteren hvis skolen ikke gjør nok

Hvis skolen bruker mer enn ei uke på å gjøre noe med saken, kan du kontakte Statsforvaltaren. Det samme gjelder om du føler at skolen ikke tar deg på alvor. De som jobber hos Statsforvalteren skal først finne ut om skolen har gjort jobben sin. Etter det kan de bestemme kva skolen skal gjøre for at du skal få en trygg og god skolehverdag.

Meld fra om mobbing til Statsforvalteren Fortell hvorfor du melder fra

PS. Du kan alltid kontakte de som jobber hos Statsforvalteren om du lurer på noe.

Klikk for stort bilde 

 


 

 

Hva sier statsforvalteren i Rogaland om mobbing?

En trygg skoledag uten mobbing

Alle barn og unge har rett til eit trygt og godt skulemiljø utan mobbing og krenkingar. Viss du som elev ikkje har det trygt og godt på skulen, skal skulen hjelpe til. Viss skulen ikkje hjelper til, kan du ta kontakt med oss hjå Statsforvaltaren.

Klikk for stort bilde Lenke til Statsforvalteren

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utdanningsdirektoratet har laget en guide til foreldre med barn som ikke har det bra på skolen. Du kan lese den her:

Klikk for stort bildeDet er elevens egen opplevelse av miljøet som avgjør om det er godt nok

Verken rektor, lærere eller andre elever kan vite bedre enn barnet ditt hvordan det har det på skolen. Rektor kan for eksempel ikke vise til at det generelt er lite mobbing på skolen. Hvis barnet ditt opplever at noe er ubehagelig, skal skolen ta det på alvor.

Det trenger ikke være mobbing for at barnet ditt skal få hjelp

Det holder at barnet ditt  ikke har det bra. Det kan for eksempel være at barnet ditt er ensomt, ikke har venner eller gruer seg til å gå på skolen. 

Barnet ditt har rett til å bli hørt

Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Det står i FNs barnekonvensjon. FNs barnekonvensjon er en avtale mellom de fleste land i verden og sier noe om hvordan barn skal ha det. Norge har skrevet under på denne avtalen. 

Når de ansatte på skolen vurderer hva de kan gjøre for at mobbingen skal stoppe, og for at barnet ditt skal få det bra, må de spørre barnet ditt hvordan det har det. Skolen skal lytte til hva både barnet ditt og du mener. 

Dette skal skolen gjøre

Skolen skal sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen

Alle som jobber på skolen skal følge med og sørge for at elevene har det bra på skolen. Hvis en voksen på skolen vet om – eller tror – at barnet ditt blir mobbet eller plaget, skal hun eller han alltid

  • gripe inn og stoppe det med en gang, hvis det er mulig
  • si i fra til rektor
  • undersøke det som har skjedd
  • lage en plan med tiltak

Skolen skal følge opp dette helt til barnet opplever at det er trygt og godt på skolen.

Rektor skal sørge for at barnet ditt får hjelp

Rektor skal ta alle varsler på alvor og har plikt til å undersøke det som har skjedd. Rektor har ansvar for å sette inn tiltak for at mobbingen og plagingen tar slutt, og for at barnet ditt føler seg trygg igjen og har det bra. Rektor skal informere deg som forelder om hva som blir gjort, og du og barnet ditt har rett til å bli hørt.

Skolen skal ha rutiner for et godt skolemiljø

I rutinene skal det stå hvordan skolen jobber for at alle elevene skal ha det bra. Det skal også stå hvordan skolen jobber for å forebygge og oppdage mobbing og plaging, og hva de skal gjøre når det skjer. 

Rutinene skal være skriftlige, slik at du kan få se dem.

Les mer om skolemiljø og hva skolen skal gjøre

Hva hvis mobbingen skjer etter skoletid?

Det som skjer mellom elever etter skoletid, kan påvirke hvordan en elev har det på skolen. Er det noe som har skjedd på fotballbanen eller på nett som gjør at barnet ditt ikke føler seg trygg på skolen, skal skolen ta tak i det. Dette gjelder selv om årsaken er noe som har skjedd utenfor skolen. Det betyr at skolen kan ha et ansvar også for mobbing som skjer etter skoletid, for eksempel på internett, på skoleveien eller på fotballtrening. Det som er det viktige er hvorvidt eleven opplever å ha det bra på skolen. Hva som er årsaken skal ikke begrense skolen til å ta tak i problemet.

Hjelp til å kontakte skolen

Du har rett til å be skolen sette inn tiltak

Som forelder kan du be skolen sette inn tiltak hvis du mener at barnet ditt ikke har det bra. Skolen skal alltid undersøke saken nærmere. Du kan kontakte skolen alene, sammen med barnet ditt, eller sammen med andre foreldre.

Vi anbefaler at du ber om tiltak skriftlig. Det gjør at du i etterkant kan dokumentere at dere har bedt om hjelp.

Hvis du sender e-post kan det være mulig for andre å se e-posten. Det betyr at hvis du sender sensitiv informasjon, så bør du kryptere e-posten.  Du kan lese mer om hva du ikke bør sende på e-post og om kryptering på Datatilsynets nettsider.  

Send henvendelsen til rektor.

Husk at det ikke er du som har ansvar for å foreslå tiltak

Det er rektor sitt ansvar. Men du og barnet ditt kan gjerne foreslå ting dere tror vil hjelpe.

Du kan ta med deg noen på møter på skolen

Det er vanlig at foreldre og ansatte på skolen møtes for å snakke sammen om gode tiltak og løsninger. Mange foreldre synes det er godt å ha med seg noen i møter med skolen, særlig hvis saken har pågått en stund. Du kan for eksempel ta med deg en venn, et familiemedlem eller andre du stoler på. 

Du kan også gi noen en skriftlig fullmakt til å opptre på vegne av deg.

Hvis du skal snakke med vegne av barnet ditt som er 18 år eller eldre, må hun eller han gi deg en skriftlig fullmakt.

Ta vare på dokumentasjonen

Ta vare på dokumentasjon fra møter og kontakten med skolen. Pass på at du får tilsendt alle referater.

Slik skal skolen følge opp

Skolen skal snarest undersøke saken og sørge for at den er best mulig opplyst. Du og barnet ditt har rett til å bli hørt.

Når det gjøres tiltak i en sak, skal skolen alltid lage en skriftlig plan. I planen skal det stå:

  • hvilket problem som skal løses
  • hva skolen har planlagt å gjøre
  • når tiltakene skal gjennomføres
  • hvem som er ansvarlig for gjennomføringen
  • når tiltakene skal evalueres

Skolens plikt til å gjøre noe (aktivitetsplikten) gjelder helt til barnet ditt opplever at det er trygt og godt å være på skolen. Det er elevens egen opplevelse som er avgjørende. Planen skal dokumenteres skriftlig, slik at du og barnet ditt får dokumentasjon på hva som skjer i saken.

Kan rektor fortelle andre om hva som sto i henvendelsen?

Rektor må ofte snakke med andre ansatte på skolen om det du og barnet ditt har fortalt, slik at de kan hjelpe dere. Men det betyr ikke at de kan fortelle det til hvem som helst. Det kan hende at rektor må snakke med elevene som er involvert i mobbingen eller plagingen, og med deres foreldre.

Du kan melde saken til statsforvalteren hvis barnet ditt fortsatt ikke har det bra

De aller fleste gangene mobbing og plaging skjer, finner skolen gode løsninger sammen med elevene og foreldrene. Hvis det ikke blir bedre, eller hvis du mener tiltakene ikke er gode nok, kan du melde saken til Statsforvalteren i det fylket du bor i.

Når kan du melde saken til statsforvalteren?

Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort det de skal for å få slutt på mobbingen, kan du melde saken direkte til Statsforvalteren der du bor. Forutsetningene er at:

  • du må ha tatt opp saken med rektor på skolen
  • det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med skolen
  • mobbingen må foregå på den skolen eleven går på nå

Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med statsforvalteren.

Hvordan melder du saken til statsforvalteren?

Statsforvalteren har et skjema du kan bruke for å melde fra.

Digitalt skjema for å melde fra om mobbing

Hva gjør statsforvalteren?

Statsforvalteren passer på at skolen følger lover og regler om at elevene skal ha det bra. Hvis statsforvalteren mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva kommunene skal gjøre i saken slik at eleven får det trygt og godt på skolen. De kan også vedta konkrete tiltak som skolen må gjennomføre.

Hva som er best for elevene er det som er det viktigste når statsforvaltern skal behandle saken.

Statsforvalteren vil sette en frist og sørger for at kommunen følger opp innen fristen. Hvis kommunen ikke følger opp saken, kan de få bøter.

Statsforvalteren kan også gi deg råd om rettighetene til barnet ditt.

Hva hvis statsforvalteren mener at skolen har satt inn egnede tiltak?

Hvis statsforvalteren mener at skolen har gjort det som man med rimelighet kan forvente og skolens planer for videre tiltak er gode nok, vil statsforvalteren ikke gi dere medhold i saken.

Klage til Utdanningsdirektoratet

Er du uenig i Statsforvalterens enkeltvedtak, kan du klage til Utdanningsdirektoratet.  Du må sende klagen til Statsforvalteren, som vil vurdere klagen på nytt. Deretter sender Statsforvalteren klagen til Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet vil gå gjennom saken, vurdere klagen og eventuelt bestemme hva som bør gjøres videre.

Kan du gå til rettssak?

De siste årene har noen tidligere elever fått erstatning etter at de gikk til rettssak mot kommunen de gikk på skole i. Du kan lese mer om rettsaker her.

Andre du kan snakke med og få råd hos

  • Du kan søke råd hos Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Foreldreutvalget for barnehager (FUB).
  • Statsforvalteren i fylket du bor kan gi veiledning og informasjon om elevenes rettigheter, samt klagemuligheter hvis du mener skolen ikke gjør nok for å få slutt på mobbingen og plagingen. 
  • Det finnes flere organisasjoner, foreldrenettverk og stiftelser som hjelper foreldre og deler sine erfaringer med mobbesaker. 
Er du elev? Si fra til en voksen om du blir mobbet.

Alle elever har rett til ei trygt og godt skolemiljø.

Klikk for stort bildeMeld frå til ein voksen på skulen om du vert utsett for mobbing. Me ber og om at du melder frå om du ser andre vert mobba.

Alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø. Dersom du eller nokre andre på skulen din ikkje har det så ta kontakt med ein vaksen på skulen direkte, på telefon, epost eller ved at du bruker den raude mobbeknappen som ligg på heimsida til skulen din.

Du har rett til å ha det bra på skulen. Her kan du lese meir om mobbing og kva du kan gjera om du ikkje har det trygt og godt:  nullmobbing.no

  Klikk for stort bilde 

Se en liten film om dette her:
 

Hvordan arbeider vi med trygt og godt skolemiljø i Gjesdal?

Skolene i Gjesdal er en del av Jærskulen. Jærskulen er et samarbeid mellom Gjesdal, Time, Klepp og Hå. Sammen har disse fire kommunene bygget opp en portal og et system for arbeid med trygt og godt skolemiljø.
Dette kan du lese mer om her:

Klikk for stort bilde 

Portal for trygt og godt skolemiljø i Jærskulen     

 

 

Klikk for stort bilde   

 

Denne veilederen for skolelederne i Gjesdal kommune, forteller deg noe om hvordan vi håndterer lovverket i skolene våre:

 

Veileder til opplæringsloven kap 9A for skuleledere

Elevane sin rett til eit trygt og godt skolemiljø 

§ 9.A- 4 Skulen si aktivitetsplikt

 

Klikk for stort bilde

Plikta til å følgje med og gripe inn, varsle, undersøkje og setje inn tiltak ved mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø.

Plikt

Kva vil det seie?

Korleis

 

1

 

Følgje med


 

Alle som arbeider på skulen har plikt  til å følgja med på om elevane har eit trygt og godt skulemiljø. Hugs at dette også gjeld vaktmeister, reinhaldarar og helsesjukepleier.

 

Rektor skal sikra at alle som har kunnskap om kva som kan vera teikn på at ein elev ikkje har det trygt og godt. 

 

Personalet må i fellesskap reflektera over kor og når krenkingar kan skje og kven som kan vera utsett for å bli krenka eller som sjølv krenker.

 

Rektor skal sikra at alle på skulen følgjer spesielt godt med på sårbare elevar og at personalet har kunnskap om kva forhold rundt ein elev som kan gjera eleven særskilt sårbar

 

Rektor skal sikra korleis skulen systematisk får informasjon frå elevane om korleis dei opplever skulemiljøet. (Når skal det gjerast og kven er ansvarleg)

 

Rektor skal sikre at alle som jobbar ved skulen har kunnskap om at det er eleven sin subjektive oppleving som avgjer om  eleven har det trygt og godt.

Døme:

 

Systematisk informasjon: 

Hugs å bruke årshjul for å sikra når det skal gjerast og kven som er ansvarleg.

 

2

 

Gripe inn

Krav om nulltoleranse: Rektor må sørgja for at alle som jobbar ved skulen straks  grip inn ved krenkingar som utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vald og diskriminering.

 

Rektor skal sørgje for at dei tilsette kjenner til korleis dei skal gripa inn.

 

Plikta til å gripe inn er begrensa til inngrep som er moglege å gjennomføra. Me skal ikkje skada oss sjølv eller andre, eller krenkja andre for å stansa situasjonen, med mindre det er naudrett.

Døme

 

 

3

Varsle

Rektor skal sikre at alle som jobbar i skulen, raskt varslar rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø.






 

Rektor skal varsle skuleeigar om alvorlege tilfelle    



 

Døme

 

Døme:

 

4

Undersøke

Rektor skal sikra at skulen undersøkjer saka snarast når skulen får mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø.

 

Rektor skal dokumentera og sikra at alle som jobbar på skulen veit korleis dei skal undersøkje og følgje opp at dette blir gjort. 

 

Skulen må nytta ulike og varierte måtar å undersøkje på.  Undersøkingane skal få fram:

1. Fakta om situasjonen. Avdekka kva som har skjedd.

2. Eleven si oppleving av skulemiljøet. 

Skulen skal ikkje skaffe og vurdera bevis for eller mot at eleven er blitt krenka eller mobba 

 

Rektor skal sikre at alle involverte elevar skal bli høyrt.

 

Undersøkingane skal vera grunnlaget for å sette i verk effektive tiltak.

 

Døme:

 

Analyse av resultata er viktig og når undersøkingane er ferdig, skal det trekkast ein konklusjon.

 

Undersøkingane skal dokumenterast  gjennom eigne notat/ referat eller som ein del av innleiinga til aktivitetsplanen.

 

5

Sette inn tiltak

Rektor skal sikra at det blir sett inn eigna tiltak dersom retten til eit trygt og godt skulemiljø ikkje er oppfylt. Plikten til å setje inn tiltak gjeld uavhengig av kva som er årsaka til at eleven ikkje opplever skulemiljøet som trygt og godt.

 

Rektor skal sørgje for at val av  tiltak blir gjort ut frå faglege vurderingar.

 

Eleven sitt beste skal vera eit grunnleggjande omsyn når ein set inn tiltak

 

Rektor skal sørgje for at elevar som har tiltak retta mot  seg, også har  rett til å uttala seg. Det skal også skriftleggjerast.

 

I tillegg skal skulen følgja opp tiltaka, evaluera verknad av tiltaka og leggja til eller endra tiltak viss det er naudsynt.

 

Plikten til å setja inn tiltak gjeld så lenge eleven ikkje opplever skulemiljøet som trygt og godt.

Tiltaka kan rettast mot: 

 

6

Dokumentere

Syner til føringane over her på delplikt 1-5.

 

Skulen si plikt til å gjennomføra, evaluera og tilpassa tiltaka

 

Plikt

Kva vil det seie?

Skriftleg aktivitetsplan

  • Aktivitetsplan skal nyttast i alle saker der ein set inn tiltak. 

  • Det skal vera låg terskel for å nytte aktivitetsplan.

  • Språket i planen skal vera forståeleg for alle partar.

  • Namn på andre elevar blir ikkje nytta i aktivitetsplanar. Ein nyttar omgrep som utøvande elev, mobbar eller krenker

  • Rektor skriv under på aktivitetsplanen, og planen blir lagra i elevarkiv

  • Mal frå Jærskulen skal nyttast. 

Elev/føresette

  • Skulen kallar inn føresette til møte og informerer om undersøkingane som er gjort og grunngjev val av tiltak. Elev og føresette skal få anledning til å komme med innspel i utarbeiding av aktivitetsplanen.

  • Planen skal sendast heim til elev/føresette

Følgje opp 

  • Rektor skal undervegs følgje opp at tiltaka blir gjennomført. Det er eit krav at skulen må dokumentera at rektor har følgt opp tiltaka.

Døme:

  • Fast punkt på trinn- eller teammøte.  

  • Det blir skrive referat frå møta.

Evaluera tiltaka

  • Rektor  skal innhenta tilstrekkeleg informasjon om korleis tiltak har verka, inkludert eleven sitt syn på korleis tiltaka har verka og kva endringar eleven ønskjer.

  • Jærskulen sin mal skal nyttast

Tilpassa tiltaka

  • Rektor skal følgje opp at skulen tilpassar tiltaka på grunnlag av informasjon om korleis tiltaka har verka og eleven sitt syn. 

  • Både skulen, elev og føresette skal vurdera tiltaka. Samtidig må ein vurdera behovet for nye tiltak.

Info om rett til å melde saka til Fylkesmannen

  • Rektor skal sikre at elevar og føresette får informasjon om at dei kan melde saka si til Fylkesmannen

Døme:

  • Informasjon på foreldremøta om hausten

  • Informasjonsbrev til heimane

  • Informasjon på skulen si heimeside

 

 

§9A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeidar på skulen krenkjer ein elev

 

Plikt

Kva vil det seie?

Plikta til straks å varsla rektor

  • Rektor skal sikre at alle som jobbar på skulen, straks varslar rektor dersom dei får mistanke eller kjennskap til at ein som jobbar ved skulen har krenka ein eller fleire elevar.
  • Krenking kan her vera direkte krenkingar eller indirekte krenkingar som utestenging, baksnakking og isolering.
  • Varslinga kan skje munnleg eller ved bruk av varslingsskjema. 

Plikta til straks å varsle skuleeigar 

 

Rektor skal sikre at dei tilsette veit at dei skal varsla skuleeigar dersom mistanken gjeld ein i skuleleiinga. Skulesjef i kommunen skal varslast. 

 

Rektor skal varsle skuleeigar straks (same dag) dersom det er mistanke eller kjennskap til at ein som jobbar på skulen har krenka ein eller fleire elevar. 

Plikte til straks å undersøke saka 

Rektor skal sikre at skulen undersøkjer saka straks.

Skulen må ha ein rutine/prosedyre som seier noko om:

  • Når det skal undersøkjast?

  • Korleis skulen skal undersøkje?

Alle involverte partar skal verta høyrde

Det skal vera referat frå alle samtalar.