Kommuneblomst - Klokkesøte

Visste du at Klokkesøte er kommuneblomsten i Gjesdal?

 

Klikk for stort bilde

Kommunestyret i Gjesdal valgte i 1995 klokkesøte til kommuneblomst som kommunens markering av naturvernåret. Den var også sterkt inne i bildet ved valg av fylkesblomst, men ble vraket bl.a. fordi den bare finnes i sørfylket. Klokkelyng som er svært vanlig i Gjesdal, ble valgt til fylkesblomst i 1990.


Klokkesøten er en sjelden plante i Norge, og den mangler i store deler av landet. Den vokser helst på mager litt torvaktig bunn og var en karakterplante for kystheilandskapet i Europa. Utbredelsen har gått sterkt tilbake i de siste tiår. Den er i dag fredet i Norge og har forsvunnet i mange områder. Hovedutbredelsen er her i Rogaland, langs kysten fra Stavanger til Flekkefjord. Det finnes også en bestand i Østfold og nedover langs svenskekysten, og det kan nevnes at Halden kommune også har valgt den til kommuneblomst. Gjesdal er en av de nordligste kommunene der den fortsatt vokser. I vår kommune ser det dessverre ut til at den bare finnes i Ålgårdstraktene. En klasse ved Gjesdal ungdomsskole gjorde en undersøkelse over utbredelsen i 1995, og de fant flere svake bestander ved Flassavatnet og en stor bestand på Edlandsfjellet spesielt rundt Stemmen. Sammen talte vi over 1000 eksemplarer i en bestand der oppe. Så tross alt er den nok den rødlistearten som er lettest og finne i Gjesdal.


Klokkesøten er en storblomstret og vakker plante, som er nær en slektning av kinasøten og andre gentiana-arter vi planter i hagene. I Gjesdal kan en være så heldig å finne bakkesøte og småsøte som ville slektninger. Der planten trives godt, har den mange klokker nedover stengelen. Men hos de svake eksemplarene som ved Flassavatnet, er det bare toppklokka som utvikles. Den er på mange måter en annerledes plante. De fleste planter blomstrer jo nedenfra, mens klokkesøten begynner fra toppen. Blåklokke og lignende planter har klokkeblomster som henger med åpningen nedover, mens klokkesøten har klokker som vender oppover. For at de ikke skal bli fylt med vann og at nektaren vaskes ut, vrir den seg igjen når luftfuktigheten er stor. Den kan da være vanskelig å oppdage. Det er derfor best å lete etter klokkesøte midt på dagen, helst i solskinn.


Største trusselen mot klokkesøten er endrede driftsformer i landbruket. Den forsvinner ganske raskt ved gjødsling av beiter. Oppdyrking eller nedbygging har fjernet mange bestander. Det vokste klokkesøte i Kongeparken der Gulliver nå ligger. Gjengroing og skogplanting har tatt knekken på andre. På Eidland ble jeg vist en bestand for 30 år siden. Der vokser det krattskog i dag.


Klokkesøten hadde fordel av slåttekulturen. Den blomstrer først i september, og da hadde ljåen mange plasser alt fjernet brysomme konkurrenter om lyset. Etter at en sluttet å slå myrene, er de mange av bestandene på kjente biotoper i ferd med å dø ut.


Bjørn Øfstaas


Kilde: ”Høgt og lågt i Gjesdal” - Stavanger Turistforening årbok 2000  

Fant du det du lette etter?
 
  • TelefonBilde 51 61 42 00
  • PostboksBilde Rettedalen 1, 4330 Ålgård
  • Besøksadr: Rettedalen 1
  • Komm.nr. 1122
  • Org.nr. 964978573