Skolemiljø

blimE[1].jpg - Klikk for stort bilde Elevenes rett til et godt skole - og læringsmiljø

Gjesdalskolene skal ha et trygt og inkluderende læringsmiljø som inkluderer både elever, ansatte og foresatte. Gjesdalskolene har et system og ulike planer og strategier for å ivareta dette. Samarbeidet med foreldre og elev står sentralt. Foreldre og elever kan henvende seg til skolen både muntlig og skriftlig. Alle elever har rett til et godt læringsmiljø og skolen ønsker alle tilbakemeldinger som kan bidra til å opprettholde elevenes rett. Hvis du tror at en eller flere elever blir ertet, mobbet eller opplever annen krenkende atferd, kan du be om at skolen gjør noe med det. Hvis det er ditt barn som opplever dette, kan du be om tiltak for å bedre hans eller hennes psykososiale skolemiljø.  

Eleven har en rett til et godt skolemiljø

 
I henhold til opplæringslovens § 9a-1 har ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skular rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring." Loven gir hver enkelt elev i grunnskolen og den videregående skolen en lovfestet rett til et godt skolemiljø.
 
 
Det fysiske og det psykososiale skolemiljøet
 
Alle som opplever at inneklimaet eller andre forhold ved sko­lebygningen eller skolegården gir dem ubehag, kan henvende seg til skolen og be om at feil og mangler blir rettet opp.
 
På samme måte kan alle som opplever ubehag ved at de blir utsatt for krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, diskriminering, rasisme og ute­stenging, henvende seg til skolen og be om at noe må gjøres.
 
 
Null - toleranse for mobbing og krenkende atferd
 
Alle Gjesdalskolene bygger på prinsippet om nulltoleranse for mobbing. Reglene om nulltoleranse for krenkende ord og handlinger gjelder alle elever og ansatte i skolen. Skolen har gode systemer og skriftlige planer som beskriver hvordan skolen arbeider for å forebygge, avdekke, forhindre og håndtere krenkende atferd. Arbeidet mot mobbing er integrert og forankret i skolens ordinære drift, og involverer hele skolens personale, elevene, foresatte og skolenes arbeidsutvalg.
 
 
Hva er krenkende ord og handlinger?
 
Krenkende ord og handlinger kan eksempelvis være mobbing, vold, rasisme, digital mobbing, utestenging eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger.
 
 
Hvor gjelder retten til et godt psykososialt miljø?
 
Retten til et godt psykososialt miljø gjelder når skolen har ansvaret for elevene i undervisningen, på turer og arrangementer i skolens regi. Kravene til skolemiljøet gjelder også for skolefritidsordningen, leksehjelpsordningen, på skolens uteområder og på skoleveien, herunder også skoleskyssen. Retten vil også kunne omfatte digitale plattformer som It’s learning og andre digitale og/eller sosiale medier brukt i pedagogisk sammenheng. Elevenes fritid faller som hovedregel utenfor retten. Dersom det er direkte sammenheng mellom skolegang og handlingen kan det falle inn under virkeområdet.
 
 
Når er det psykososiale miljøet godt nok?
 
Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende.
 
Henstillinger til skolen når det fysiske eller psykososiale miljøet ikke oppleves godt nok
 
Både elever og foreldre kan komme med en henstilling til skolen med en oppfordring eller anmodning om å rette på forhold ved det fysiske eller det psykososiale skolemiljøet. En henstilling til skolen kan være muntlig, men vi anbefaler foreldre å komme med en skriftlig henstilling til skolen. Henstillinger skal normalt rettes til skolens ledelse ved rektor, men kan også rettes til lærere og andre ansatte. Skolen vil undersøke saken, og lage et formelt vedtak snarest mulig og innen 3 uker.
 
Når skolen har mistanke eller kunnskap om at retten til et godt skolemiljø ikke er oppfylt
 
Alle ansatte på skolen har en særlig plikt til å gripe inn hvis de mistenker eller har kunnskap om at en elev har blitt eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.
 
Likeledes har skolen plikt til å undersøke om elever har opplevd krenkende ord eller handlinger, og så raskt som mulig finne ut hva som faktisk har skjedd. Skolene har rutiner for når de ansatte skal varsle rektor, og hvordan varslingen skal skje. Rektor vil sørge for at alle sakene det blir varslet om blir fulgt opp. Tiltak vil bli satt inn etter behov. Rektor vil informere deg som forelder om hva som blir gjort.
 
 
Et enkeltvedtak kan påklages
 
Etter en henstilling om tiltak, skal skolen fatte et enkeltvedtak. Du som forelder har rett til å klage på innholdet i enkeltvedtaket.
 
Du kan også klage hvis
  • skolen ikke tar henvendelsen din på alvor
  • saksbehandlingen tar lang tid
  • saksbehandlingsfeil
 
Hvordan klager du?
 
En klage på et enkeltvedtak kan være både muntlig og skriftlig. Vi anbefaler at du bruker malen som ligger på skolenes og kommunal hjemmeside. Skolen vil hjelpe til med å utforme klagen hvis det er behov for det.
 
 
Hvem sendes klagen til?
 
Klagen sendes til skolen ved rektor. Skolen kan sende klagen videre til Fylkesmannen i Rogaland, som vil være siste klageinstansen. Før Fylkesmannen kan behandle saken, må skolen ta stilling til klagen din. Hvis skolen gir deg medhold og endrer vedtaket, slutter saken der. Hvis skolen ikke foretar noen endringer, er det skolen som sender saken videre til Fylkesmannen.
Publisert av Kristin Wulvig. Sist endret 26.08.2016
Fant du det du lette etter?
 
  • TelefonBilde 51 61 42 00
  • PostboksBilde Rettedalen 1, 4330 Ålgård
  • Besøksadr: Rettedalen 1
  • Komm.nr. 1122
  • Org.nr. 964978573