Ordførerens månedsbrev - Junilykke

Ordførerens månedsbrev - Junilykke

Klikk for stort bilde Reidun Solli Skjørestad
 

Jeg kjenner av og til på en uro. At verden ikke utvikler seg slik den burde. At helsen, for en stund, ikke var slik jeg ønsket det. At ordførertravelheten kan bli for stor. Akkurat her jeg sitter nå, avslutter og summerer opp til sommers, så kjenner jeg på en følelse som jeg tror best kan beskrives som junilykke.

Det har vært en travel vår, der både jeg og kommunen har fått utrettet mye. Da er det godt å skru ned litt på tempoet. Jeg har kjent på dramatiske følelser i forbindelse med alvorlig sykdom. Nå kjenner jeg meg frisk og rask. Jeg har tidligstartet valgkampen, og gjort meg klar til en maratonlang spurt etter ferien. Akkurat nå skal det bli godt med en liten pause fra dette.

Som du skjønner, er både kropp og sinn i glideflukt mot ferie. Mentalt er jeg nesten i overfart på superspeed’n, selv om jeg ikke skal reise før om et par dager. Jeg skal på hyttetur i Danmark med storfamilien - kone, barn, svigerbarn og barnebarn, ja kanskje en nevø eller to også. Jeg gleder meg som et barn til gode opplevelser rundt feriefrokost- og middagsbord, sandslott på stranden, ballek, bocciaturnering, de gode samtalene, de gode opplevelsene – ja alt det som gjør ferie til ferie. I det fingrene når tastaturet, sitter jeg her på ordførerkontoret og tenker at det er viktig å ta slike pauser fra travelhet og hverdagslighet.

Jeg håper du også har anledning til å ta en time out fra alt det vante. Det gjør oss godt å skaffe litt avstand fra den daglige dont. Jeg tror faktisk at i det lange løp gjør slike avbrekk oss både flinkere, lykkeligere og mer effektive for den skyld.

De følelsene jeg har prøvd å gi uttrykk for her, har Hans Børli gitt et mer poetisk uttrykk. Jeg vil derfor dele hans ord med dere:

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli (Dagene, 1958)

Fant du det du lette etter?