Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få bare morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barnet og moren trives med det.

Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelerstatning det eneste alternativet de fire første månedene.

Også delvis amming er bra for barn og mor.

Egenskapene til morsmelken:   Informasjon finner du på ammehjelpen.no

Fordeler for mor og barn med å få morsmelk:   Informasjon finner du på helsenorge.no

Ammestillinger:  Informasjon om ammestillinger finner du på ammehjelpen.no

Hefte:  Hvordan ammer du ditt barn

Barnets vektøkning er den beste måten å vurdere om det får nok melk. Er ikke vektøkningen som forventet kan den primære årsaken enten ligge hos barnet eller hos mor.

TEGN PÅ EFFEKTIV AMMING HOS DET FRISKE BARNET:

• våkent og interessert, god allmenntilstand
• god utdrivingsrefleks (hørbar svelging, det drypper evt.fra det andre brystet)
• spedbarnet regulerer måltidene selv, minst 8 amminger pr.døgn.
• Ammesjekkliste på norsk
• Ammesjekkliste på engelsk

TEGN PÅ AT BARNET KAN FÅ FOR LITE MELK:

• sover mye, få og/eller kortvarige måltid, sovner fort ved brystet
• barnet vil die "hele tiden"
• misfornøyd og irritabelt barn, som skriker mye og ofte
• færre enn 8 amminger pr.døgn, oftest kortvarige
• få tegn på god utdrivingsrefleks; hører ikke at barnet svelger
• få våte bleier, konsentrert urin og sjelden, sparsom avføring.

VANLIGE ÅRSAKER TIL AT BARNET TAR TIL SEG FOR LITE MELK:

For sjelden amming på grunn av

• faste stell etter klokka
• slapp (gulsott), "for snill" baby, som trenger å stimuleres eller vekkes
• mor svarer ikke på barnets signal, lar barnet vente på mat

For kort ammetid pr.døgn

• raske, travle måltid, mye mas fra søsken
• tilbyr bare ett bryst
• mor forstår ikke hvor viktig rikelig sugetid er
• smertefull amming

For høyt trykk i brystet på grunn av

• brystspreng, mor er borte fra barnet i for lange perioder
• svak suging, barnet bidrar ikke til effektiv tømming
• svakt fungerende utdrivingsrefleks

Nattammingen har stoppet for tidlig, noe som medfører

• for lange intervall mellom amming
• svekket hormonrespons, fordi det blir produsert spesielt mye ammehormoner ved nattamming

Barnets signaler om økedagar

• blir ignorert
• blir erstattet med smokk - barnet etterspør derfor ikke brystet

Dårlig ammeteknikk

• slitsom stilling for mor
• dårlig sugetak, lite effektiv suging

Tillegg av annen melk eller fast føde

• for tidlig, i for store mengder, gitt før amming.

MULIGE ÅRSAKER TIL LAV MELKEPRODUKSJON HOS MOR

Utdrivingsrefleksen fungerer svakt

På sikt kan en dårlig utdrivingsrefleks føre til lavere produksjon på grunn av dårlig tømming

• for dårlig stimulering
• barnet får ikke tid til å søke energisk
• alkohol ut over 1-2 glass
• smerte, kulde
• bekymring, engstelig, trøtthet, isolasjon
• tidlegere overforbruk av Syntocinon

Sjeldnere årsaker til at det ikke blir produsert nok melk

• lite kjertelvev. Dette kan forekomme hos kvinner både med store og små bryst. Symptomer: Ingen eller liten utvikling av bryststørrelse i graviditet eller postpartum. Aldri opplevd brystspreng.
• utslitt, store psykiske påkjenninger
• mor bruker kombinasjons p-pille
• mye røyking
• gjenværende placentavev (produserer progesteron)
• stort blodtap ved fødsel. Lav hemoglobin kan forsinke melkeproduksjonen
• ny graviditet
• følelse av ubehag ved amming (familie, naboer, barnsdomsopplevelser, incest)
• medisinske tilstander hos mor: kvinner med lavt stoffskifte eller polysistisk ovariesyndrom kan ha lavere melkeproduksjon
• enkelte medikament, f.eks antihistamin, kan påverka mjølkeproduksjonen.

HVIS DET ER UKLART HVORFOR BARNET IKKE LEGGER PÅ SEG SOM FORVENTET, ER DET VIKTIG Å VURDERE OM SYKDOM KAN VÆRE ÅRSAKEN. BARNET BØR DA SEES PÅ AV LEGE.

 Vil du lese mer om amming og vektøkning finner du mer info på ammehjelpens nettsider

Næringsinnholdet i morsmelken blir påvirket av hva mor spiser. Derfor må mors kosthold være godt sammmensatt, gi nok energi for melkeproduksjon, og inneholde de næringsstoffene som mor og barn trenger i denne tiden.

Morsmelka har et optimalt næringsinnhold for spedbarnet, og ammende kvinner har stor kapasitet til å produsere morsmellk i slike mengder og av en slik kvalitet at det gir god vekst og helse hos barnet. Dette gjelder også der mors inntak av næringsstoff er begrenset. Ammende kvinner kan i all hovedsak bruke de samme kostrådene som resten av befolkningen.

Det er likevel noen matvarer som mor må være forsiktig med når hun ammer.

Hva kan du spise?  Ammehjelpen.no

Hva bør du være forsiktig med og hva bør du unngå å spise mens du ammer:  matportalen.no

Hvis du skal nyte alkohol mens du ammer er det viktig at du venter til minst seks uker etter beregnet termin. Jo yngre barnet er, jo dårligere vil det bryte ned alkohol. Det er også viktig å merke seg hvor mye, når og hvordan det blir rådet til at du nærmer deg alkohol i ammeperioden. 

Denne artikkelen på ammehjelpen følger gjeldende råd fra Helsetilsynet i Norge når det gjelder amming og alkohol: Ammehjelpen.no

Det aller beste for deg og barnet ditt er at du ikke røyker eller snuser. Har du klart å holde deg unna tobakk i hele svangerskapet er det ingen grunn til å starte opp igjen når barnet er født. Men klarer du ikke å slutte helt, er det best om du kutter ned mengden røyk eller snus så mye som mulig, og at du ammer før du tar en snus eller røyk.

Morsmelk er det beste alternativet selv om du ikke klarer å slutte og røyke eller å snuse.

Les mer om røyking/snus og amming på: Ammehjelpen.no

Symptom på tette melkeganger er at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Av og til blir huden over disse områdene litt rødflammet. Tette melkeganger kan gi høy feber og influensalignende symptom hvis de ikke blir tømt. 

Les mer om tette melkeganger på Ammehjelpen: Ammehjelpen.no

Brystspreng er en fysiologisk tilstand som vanligvis opptrer mellom 2.-4. dag etter fødselen. Den må ikke forveksles med melkespreng. Det kan føles som om brystene er så fulle av melk at det må tiltak til for å tømme mest mulig og så ofte som mulig. Men slik er det ikke.

Det kan være fristende å ta frem pumpe for å få ut melken. Dette anbefales ikke, siden pumpen lager vakum og suger til seg væske ut i vevet - og det kan faktisk gjøre vondt verre.

Les mer om brystspreng på  Ammehjelpen.no

Det kan være mange grunner til at du må pumpa deg. Det kan f.eks. være at du skal begynne å jobbe igjen, barnet er født for tidlig, barnet er sugesvakt eller barnet greier ikke å ta brystet. Uansett kan det å pumpe seg være vanskelig for noen, og uproblematisk for andre. Noen vil helst håndmelke seg, andre ønsker å bruke pumpe. Pumping og håndmelking kan ellers fint kombinerest.

Mer informasjon om PUMPING.

Mer informasjon om HANDMELKING .

Mer informasjon om OPPBEVARING AV MORSMJØLK.

Det er normalt å bli øm i starten av ammeperioden, men normalt skal det gå over i løpet av de første 30 sekundene inn i ammingen. Varer smertene, eller blir verre for hver gang er noe galt, og det merker du gjerne i løpet av få timer eller dager. Når det så først oppstår synlige sår blir det svært smertefullt å amme. I de fleste tilfellene skyldes sårheten ikke-optimalt sugetak. Sårheten forsvinner da så fort sugetaket er rettet opp. Forebygging er det aller viktigste tiltaket du kan gjøre.

Oppstår sårheten etter at du har ammet i en måned eller lenger, bør du være oppmerksom på at det kan være flere årsaker til det.

Mer om årsaker, førebygging og behandling av såre brystvorter.

Dersom du ikke finner årsaken til sårheten og sårene ikke gror, kan du lese mer om vedvarande såre brystvorter.

Mer om sopp (trøske) på brystvortene.

Brystbetennelse kan gi smerter og rødt, varmt og hovent bryst. Du kan få feber og en følelse av at du har fått influensa. 

Brystspreng, tilstoppede melkeganger og/eller bakterier kan være årsaker til brystbetennelse. Uansett er det hyppig tømming av brystet i ett døgn som er førstevalget når det gjelder behandling av brystbetennelse. Ved sterkt nedsett allmenntilstand kan du ved første legebesøk få utskrevet antibiotika. Sørg for å få tatt prøver slik at du får rett medisin, og fortsett å amme, for ammingen er en viktig del av behandlingen.

Informasjon om symptom og behandling av brystbetennelse på Ammehjelpen.

Koppmating kan du bruke hvis du skal gi utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning i de tilfellene der ammingen ikke er skikkelig etablert.

Koppmating er gunstig fordi barnet kan bli sugeforvirret av flasken. Det er enkelt å læra seg, og kan brukes både på fullbårne og premature barn. Dessuten er det gunstig fordi det stimulerer barnets munnmotorikk.

Informasjon om koppmating fra Ammehjelpen.

Det kan være flere årsaker til at barnet strever med å koble seg på brystet.

Flate eller innovervende brystknoppar er vanligvis ikke noe stort problem i forhold til ammingen. Ekte innovervende brystknopper kan derimot være en liten utfordring for mor og barn.

Brystskjold blir brukt når barnet har vanskelig for å få bra tak, som f.eks. ved innovervende brystvorter og hos for tidleg fødte barn.

Stramt tungebånd kan også medføre vansker med ammingen.

Hittil har ammingen gått heilt fint; men plutselig en dag vil ikke barnet suge. Hva er årsaken til det, og hva kan du gjøre med det? 

Informasjon om  Barn som avviser brystet på Ammehjelpen.no 

Å amme tvillinger er ikke noen selvfølge. Men du skal vite at de aller fleste kan etablere ein tilstrekkelig melkeproduksjon, det krever bare litt ekstra stimulering i starten. Det er mye du må ta hensyn til; blant annet om barna dine er friske eller premature, så husk at hver og en må finne den beste løsningen for seg. 

Informasjon om amming av tvillingar.