Om utstillingen

Prolog

Mellom 1825 og cirka 1925 reiste rundt 800 000 nordmenn til Amerika. I dag bor det mennesker fra over 30 ulike nasjoner i Gjesdal kommune. Migrasjon er med andre ord ikke noe nytt. Siden tidenes morgen har mennesker søkt seg videre til andre steder – på grunn av krig, sult, behov for trygghet, kjærlighet, utdanning eller arbeid.

For de som aldri har gjort det selv, kan det være vanskelig å forestille seg hva det vil si å bryte opp. Å reise fra familie og venner, fra stedet der man vokste opp, fra språket og kulturen man kjenner. Å ta farvel uten å vite når – eller om – man får se hverandre igjen.

Denne utstillingen er ikke laget for å gi tall og statistikk. Den er en personlig reise, fortalt med stemmene fra dem som har opplevd hva det vil si å migrere – å reise fra alt som var kjent og kjært, ufrivillig eller frivillig, og starte helt på nytt et fremmed sted.

Utstillingen markerer også et jubileum: 200 år siden den første organiserte reisen fra Norge til Amerika. Tidlig i juli 1825 la båten Restauration ut fra Stavanger og ankom New York 9. oktober samme år. Blant de reisende var to familier der fedrene kom fra Gjesdal: Tormod Jensson Madland og Simon Pederson Lima.

Epilog – Sirkelen er sluttet

In-between-ness – følelsen av å være del av to eller flere kulturer uten å helt føle seg tilhørende til noen av dem.

I februar 2025 kjøpte David Natvig og Alder Swanson hus på Ålgård. De følte en sterk fortrolighet med Norge ettersom de kommer fra Midtvesten i Amerika, et område der mange skandinaviske utvandrere slo seg ned. Gjennom oppveksten var de omgitt av tradisjoner som bandt dem til Norge: akevitt og krumkaker til jul, 17. mai-tog i nærliggende byer og eldre slektninger som fortsatt snakket norsk og dansk.

Alder har røtter i Rogaland, mens David har slekt fra både Hedmark og Sogndal. For dem har det vært en unik opplevelse å tenke over hva de har til felles med sine forfedre som forlot Norge og kom til Amerika.

Nå er David og Alder her, i Norge. De har vært her i seks år, og de føler seg like mye hjemme her som i USA – en følelse av in-between-ness begge plasser.