Kjære gjesdalbu, kjære venner -
Velkommen til deg som sitter her som tilhører og gjest i Ålgårds og Gjesdals fremdeles nokså nyrenoverte stolthet, festsalen Ålgård blå, på kulturhuset Veveriet. Vel møtt også til deg som har funnet det bryet verd å klikke og skrålle deg frem til den digitale flaten der du kan lese mine nyttårsbetraktninger og ønske om et godt nytt år.
Godt nytt år alle sammen!
La oss håpe det blir et godt nytt år. Selv om både naturen og kulturen har formet meg som en ganske optimistisk fyr, er jeg litt bange her ved inngangen til det nye året.
24. februar 2022 vil gå inn i minnet til hver enkelt ukrainer og til det ukrainske folket som en ualminnelig skjebnetung og fryktelig dag. Den er en merkedag med tragisk negativt fortegn for hele Europa. Denne dagen angrep Putins Russland sitt naboland Ukraina og russiske soldater sitt nabofolk ukrainerne. Krigen har rast siden. Det som vi ikke trodde kunne skje, har skjedd. Krig i hjertet av Europa - I 2022.
Det Europa vi trodde vi kjente, er gjennom den pågående brutale krigen gjort ukjennelig for oss, men ligner samtidig det Europa som i forrige århundre ble sønderrevet av to verdenskriger, og siden polarisert og delt i den kalde krigen. Jeg er redd for at vi i Europa har beveget oss inn i en tid som vil være mye mer preget av konflikter og uro enn det Europa vi har erfart og satt pris på i tiden etter Berlinmurens og Sovjetunionens fall.
Det ukrainske folket bærer enorme kostnader i denne forferdelige og totalt uakseptable krigen. Tusenvis har måttet bøte med livet. Millioner har måttet flykte. Store deler av Ukrainas infrastruktur er bombet sønder og sammen i Putin-Russlands målrettede aksjoner for å bryte ned samfunnet og samholdet i Ukraina. Forsvarsviljen og forsvarsevnen i Ukraina har forbløffet mange, også Putin som med sine generaler ser ut til å ha trodd at denne krigen kunne vinnes hurtig.
Samholdet i Europa og samholdet i Nato har også overasket mange. Krigen har ført til galopperende priser på matvarer, energi og strøm i hele Europa. Putin har bevisst brukt energi og en framprovosert energikrise for å tvinge Ukraina og Europa i kne. Dette har skapt dyrtid og økt fattigdom i alle europeiske land. Mange mennesker har fått det mye vanskeligere i hele Europa, i hele verden. Mange regjeringer strever med å finne gode løsninger som demmer opp for eller bøter på dette, også den norske. I Europa og NATO har vi holdt sammen mot aggressoren Russland. Vi har stått sammen mot krig og diktatur. Vi har stått sammen forenet i troen på og i forsvaret av rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene. Dette sterke samholdet har gledet meg og i noen grad forbløffet meg. Om jeg engster meg for Putin, Russland og de autokratiske, oligarkiske og kleptokratiske verdiene dette Russland nå preges av, ser jeg i NATOs, EUs og Europas enighet og sterke forsvar av det vi ofte kaller vestlige verdier et håp for fremtiden.
Krigen har indirekte kommet til Gjesdal også. Selv om de aller, aller fleste klarer seg greit økonomisk og lever godt her hos oss i fredelige Gjesdal, så merker vi det her òg. For noen har de økte prisene i denne vanskelige tiden dessverre gjort at hverdagene ikke går rundt. Heldigvis har både ekstra statlige midler, kommunestyrets ekstrabevilging før jul og frivillige hjelpere gjort at dette blir noe lettere. Men vinteren og året 2023 blir krevende også for en del hos oss. La oss i denne vanskelige tiden passe ekstra godt på hverandre både gjennom kommunale og statlige budsjett og gjennom vår innsats som familie, venner, naboer og frivillige.
I år holder jeg min 9. nyttårstale som ordfører i mitt 10. år som ordfører. Disse nyttårshilsende ordførertalene, representerer årets siste embetshandling når mer eller mindre velvalgte ord finner vei gjennom ordføreroppmerksomhet via tastatur til tekst, og det nye årets første offisielle handling som ordfører i det de samme ord som tale finner vei til festkledde og lyttende gjesdalbuer samlet for å markere årets begynnelse når vi løfter frem det forrige årets fremste kultur-, idretts- og minneverdige hendelser.
Hvis dere tillater at jeg snakker litt om jobben eller embetet jeg prøver å fylle. Å være ordfører er ikke noen 8 til 4-jobb. Å være ordfører er en heltids- og i alle situasjoner nærværende oppgave. For å være ordfører må man godta at slik er det, og for å trives eller stortrives som ordfører, slik jeg gjør, må man omfavne denne alltids- og allestedsnærværende oppgaven. Jeg har aldri hatt en travlere jobb enn denne. Jeg har aldri hatt en jobb eller oppgave som forlanger så mye av meg, men som samtidig gir mulighet for meg til å bidra med så mye og bruke så mange talenter – enten jeg har dem eller ikke. I en nyttårstale kan man tillate seg å bli både høystemt og høytidelig, synes jeg. Å være ordfører er et privilegium og på en dag som dette, en fest. Jeg er takknemlig for at jeg har fått høve til å realisere så mye av det jeg kan og det jeg står for gjennom denne oppgaven.
Hva innebærer det å være ordfører? Det ligger på mange måter i selve ordet ord-fører. Det er min oppgave som ordfører å føre ordet og lede samtalen eller dialogen på vegne av Gjesdal og alle Gjesdals 12 227 innbyggere. Så enkelt er det egentlig. En ordfører skal være talsperson ikke bare for de innbyggerne som har valgt ham, men også for de som har valgt eller ønsket andre som sine fremste, og også for de som ikke har stemt eller har rett til å stemme. En ordfører skal, som alle folkevalgte, være et ombud for innbyggerne. Et ombud i møte med den kommunedirektøren og alle de andre som er ansatt som ham, et ombud og talsperson i møte med andre offentlige etater og instanser som fylkeskommune, statsforvalter og andre offentlige etater på nasjonalt nivå.
Om dere kan ha tålmod med min selvopptatthet et lite øyeblikk til, skal jeg innvie dere i en hemmelighet. Jeg har lagt på meg en ekstra oppgave som ordfører. På siden av det valgte program og det som måtte finnes av jobbeskrivelser, har jeg satt meg fore å arbeide for at det samfunnet jeg virker i skal bli åpnere, rausere og mer inkluderende – at vi skal gi større rom for annerledeshet og at vi skal gi større rom for hverandre. En internasjonal undersøkelse av verdier og holdninger vi kunne lese om i 2022, viser at vi er litt strenge med hverandre i Norge. Det vil være godt for oss å gi hverandre litt mer slakk.
Jeg er glad i å lese, og selv om jeg har mindre tid til å lese nå enn før, ja bortsett fra sakspapirer da kanskje, så prøver jeg å lese en del. Jeg prøver gjerne å finne litteratur som utfordrer meg, litteratur jeg må streve litt med å forstå. I det siste har jeg blitt oppmerksom på en franskspråklig filosof av jødisk-litauisk herkomst. Jeg har plundret litt med og prøvd å forstå Emanuel Levinas. Han har fornyet etikken og skriver innsiktsfullt om vårt møte med andre mennesker. Han sier at etikken, altså forståelsen av hva som er rett og galt, begynner med vårt møte med den andre, i møtet med den andres ansikt. Han går på tvers av moderne selvhjelpslitteratur når han slår fast som premiss for sin filosofiske og etiske tenking at den andre kommer først. Det er ikke jeg som kommer først og er viktigst. Det er den andre.
Nå høres jeg kanskje selvmotsigende ut, når jeg på den ene siden snakker om hvor spennende og selvrealiserende oppgaven som ordfører kan være, og samtidig holder frem et premiss der den andre kommer før meg selv som et etisk ideal. For meg henger dette sammen. Levinas kan være et ideal for oss mennesker, også for en folkevalgt ordfører. Vi bør ikke eller skal ikke bli politikere for å sette personlige ambisjoner om makt, synlighet eller ære i høysetet, men ambisjoner om å virke for samfunnet og det felles gode ved å sette den andre først. Fordi vi mennesker er sosiale skapninger, som realiserer oss gjennom berikende sosiale felleskap, kan forestillingen om å stå i den andres tjeneste være et ideal for oss alle.
Krigen har fått konsekvenser for oss i Gjesdal. Jeg har nevnt hvordan det påvirker oss økonomisk slik at mange gjesdalbuer merker det. De som bærer de allermest direkte kostnadene ved krigen er den ukrainske befolkningen. Flere millioner har måttet flykte, en del av dem til Norge og ca 100 er kommet til Gjesdal. I fjor bosatte vi om lag 130 flyktninger. Det er mange flere enn normalen, og mer enn dobbelt så mange som vi bosatte i det forrige toppåret. I 2023 er vi anmodet om å bosette enda flere. Det blir vanskelig, men jeg tror vi skal klare det. I møtet med flyktninger og mennesker i nød, viser gjesdalsamfunnet seg fra sin beste side. Vi strekker oss og kommer dem i møte som har måttet flykte fra hjemland og hjemplass. Vi har flinke ansatte som trør til. Vi har idrettslag, foreninger og lag, menigheter, næringsliv og spontan frivillighet som stiller opp. Det er når vi bretter opp ermene sammen vi lykkes best. Da kan vi makte å ta imot og integrere det store antallet flyktninger vi er bedt om å bosette i Gjesdal.
Dette vil sette oss på prøve som kommune. Vi skal sørge for at de som kommer til oss får et godt helsetilbud, at ungene får gå i barnehage og skole, at de voksne får språkopplæring og etter hvert jobb og at alle får fritidstilbud og ikke minst en plass å bo. Jeg har tro på at vi skal få det til. Vi som jobber i kommunen, må som mottoet vårt sier, strekke oss for å få dette til. Frivilligheten må blomstre, slik den gjør og har gjort før, i møtet med mennesker som har flyktet og som nå skal integreres i lokalsamfunnet.
Det jeg tror blir vanskeligst er å skaffe nok husrom. Derfor vil jeg be alle gjesdalbuer om å følge med når kommunen henvender seg til oss alle for å prøve å fremskaffe boliger til flyktninger. Vi må se på alle muligheter, og vi må ta i bruk flere deler av kommunen enn vi har gjort så langt. Frem til nå har vi kun bosatt folk på Ålgård. Det er ikke uten grunn at det har vært slik. Tjenestetilbudet flyktningene gjør seg bruk av, er stort sett her. I tillegg er det kun her det går busser i noen utstrekning. Når vi i 2023 vil bosette flyktninger i flere av kommunens tettsteder og bygder, må vi samtidig gjøre noen grep og prøve å få opp et bedre busstilbud ut av Ålgård. Vi vil måtte henvende oss til fylkeskommunen og Kolumbus for å få til en bedring, men sannsynligvis også se på egne kommunale skyssordninger eller samarbeide med frivilligheten også her. Om vi gjennom dette klarte å bedre kollektivtilbudet i sin alminnelighet, ville dette være en kjærkommen bonus.
Som kommunens fremste folkevalgte er jeg glad for at ukrainerne er blitt så godt tatt imot, og som ordfører er jeg opptatt av at vi ikke må glemme de andre flyktningene som er kommet hit. Vi må ta like godt imot dem.
I år har det i perioder gått en diskusjon både i sosiale og redaktørstyrte medier om Ålgård skal bli by. Jeg har sagt hva jeg mener om den saken. Jeg mener ja. Ikke fordi bystatus i seg selv er viktig, men pga de kvalitetene kommunens største tettsted gjennom dette vil få. Dette spørsmålet og initiativet arbeides det videre med i en prosess der det er befolkningen som skal ta stilling til dette, ikke ordfører aleine, selvfølgelig ikke, ei heller kommunestyret sånn i farten. Det er dere innbyggere som skal bestemme dette. Skal Ålgård bli by, må dette komme som resultat av en prosess og et ønske hos næringsliv og innbyggere. Så er jeg glad for at Ålgård endrer og utvikler seg positivt. Det er det viktigste.
Samtidig med at det store tettstedet i kommunen, der bortimot 80% befolkningen bor, er inne i en steam, skjer det mye gledelig i de andre tettstedene i Gjesdal. Det er og har vært viktig for kommunestyret i Gjesdal at hele kommunen, alle bygdene og tettstedene har godt alburom og gis utviklingsmuligheter. Vi folkevalgte mener at slik blir vi en positiv og attraktiv kommune for innbyggerne som vi er til for, tilreisende som ønsker å besøke oss og for det næringslivet som skaper arbeidsplasser hos oss. At vi har en idrettshall i Dirdal og snart får en i Oltedal, viser at Gjesdal satser i hele kommunen. Det er det grunn til å være stolt av.
Jeg vet ikke om du er av dem som nyttårsaften slår om deg med nyttårsforsetter. Klok av nyttårsforsettenes ofte iboende snubletråder og vanskelige gjennomførbarhet, har jeg stort sett manøvrert meg utenom slike forsetter. I år har jeg jeg likevel lovet meg ett. Jeg skal engasjere meg i frivillighet utover det jeg allerede gjør, og jeg skal engasjere meg i frivillighet som gir plass til og inviterer flyktninger inn i samfunnet. Det er mange gode tilbud og initiativ allerede, og jeg tror det vil komme flere, for vi trenger enda flere initiativ i den dugnaden det vil være å ta imot så mange flyktninger som vi skal neste år. Når jeg lover meg bort til frivillighet, gjør jeg det vel vitende om at det vil fylle opp i en kalender der det allerede er trengsel. Samtidig vet jeg av erfaring at den som yter i frivillighetens tjeneneste ofte får mer igjen. Det gir trøkk og skaper mening i tilværelsen.
Om du skulle oppfatte mitt forsett som en mild oppfordring til deg, så oppfatter du meg rett. La oss sammen arbeide for og engasjere oss for at dette blir et godt nytt år!
Takk for oppmerksomheten.
Frode Fjeldsbø
ordfører