I gjesdalskolen er det nulltoleranse mot all krenkende atferd. Krenkelser kan både være handlinger, som mobbing, vold, digitale krenkelser, diskriminering og rasisme, men også indirekte handlinger som baksnakking og utestenging. 

Mobbing er gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbingen hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.

Alle elever og foresatte i gjesdalskolen skal møte voksne som har vilje, kompetanse og mot til å gjøre sitt ytterste for å skape et trygt skolemiljø. De skal også oppleve å bli tatt på alvor når de har en bekymring. Det er alltid de voksnes ansvar å gi støtte og veiledning slik at alle barn og unge opplever tilhørighet, og at de får være en del av leken, læringsmiljøet og fellesskapet. Læreren skal likevel ha stor frihet:

• Elever skal tåle uenighet, både fra andre elever og fra de som jobber på skolen 
• Lærere skal ha stor frihet til å omtale kontroversielle, vanskelige og kompliserte synspunkter uten at dette skal regnes som en krenkelse 
• Faglig uenighet mellom lærer og elev er ikke en krenkelse 
• At elevene er uenig i hvordan læreren har vurdert en elevprestasjon er ingen krenkelse
• Elevene må tåle saklig irettesettelse fra læreren uten at dette regnes som en krenkelse

Ifølge opplæringsloven har elever rett til å medvirke i alt som gjelder de selv. Skolene skal sørge for at elevene og foreldrene skal få være med å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen, blant annet arbeidet med skolemiljøet. Rektor må derfor sørge for at elevene blir involvert, inkludert og lyttet til i saker som gjelder elevens skolemiljø, og sørge for at elever er delaktige i å utarbeide og evaluere skolens egne planer for å sikre et trygt og godt skolemiljø. Det er naturlig å involvere elevrådet i dette arbeidet. Forskrift om skoleregler i Gjesdal kommune slår fast hvordan skoledemokratiet skal organiseres. 

Følge med på hvordan elevene har det

De voksne må være årvåkne og aktivt observere samspillet mellom barna. Dette innebærer både at skolene har en rutine for hvordan en følger med og kompetanse til å avdekke forhold som tyder på at elever ikke har det bra.

Gripe inn dersom noen krenker en elev

Plikten til å gripe inn er rettet mot å stoppe en situasjon, som for eksempel stanse negativ oppførsel, bryte opp en slåsskamp, stanse en fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Den ansatte må kjenne til hvilke situasjoner en må melde videre. 

Melde fra til rektor dersom en får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

All mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal meldes til rektor. Rektor kan delegere at en annen på skolen mottar meldingene, men har likevel ansvaret for at meldingene blir fulgt opp på en forsvarlig måte. 

Skjerpet plikt til å melde fra hvis en voksen krenker

Hvis en som jobber på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som jobber på skolen krenker en elev, skal vedkommende straks melde fra til rektor

Rektor skal melde fra til kommunen med mindre meldingen er åpenbart grunnløs

Hvis en som jobber på skolen får mistanke eller kjennskap til at en i ledelsen krenker en elev, skal vedkommende melde fra til kommunen direkte

All mistanke om eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt, skal undersøkes snarest. Det betyr så raskt som mulig. I noen tilfeller kan det bety med en gang, i andre tilfeller må en planlegge hvilke undersøkelser en skal sette i gang, og en må vente til dagen etter. 

Resultatet av undersøkelsene

Rektor må sørge for at en sammenstiller funnene fra undersøkelsene. Rektor kan delegere dette ansvaret til andre, men må sikre at det skjer. Skolen må vurdere elevens situasjon ut ifra funnene. Eleven og foreldrene har krav på å få vite hva undersøkelsene viser. 

Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Tiltakene skal settes inn raskt, og skal stå i forhold til alvorlighetsgraden av handlingene. Det skal være en tydelig sammenheng mellom funnene fra undersøkelsene og tiltakene en setter inn. 

Tiltakene skal være til barnets beste

Tiltakene som settes inn skal være til barnets beste.  De må være lovlige, gjennomtenkte, tilpassede og målrettede. Tiltakene skal utarbeides i samråd med eleven selv og elevens foreldre. Det skal komme tydelig fram at barnet har blitt hørt og at det barnet sier har blitt tillagt vekt. Skolen skal vurdere hvilke tiltak som kan sikre at elevens rett til et trygt og godt skolemiljø oppfylles. 

I noen tilfeller hender det at foreldre eller barn sier at skolen ikke skal gjøre noe. Skolen har likevel en plikt til å handle når de har kunnskap om at en elev ikke har det bra, også når foreldrene eller eleven selv ikke vil at skolen skal gjøre noe. 

Når en sak knyttet til skolemiljøet er undersøkt, skal skolen lage en aktivitetsplan for arbeidet. Elev og foreldre skal medvirke i denne. 

Innhold i aktivitetsplanen 

• hvem som mottok meldingen og hvem som meldte fra
• problembeskrivelse, det som kom fram i meldingen
• elevens opplevelse av situasjonen
• informasjon om undersøkelsene skolen har gjort
• skolens vurdering av saken etter undersøkelsene
• hovedmål med planen
• en vurdering av barnets beste og hvordan barnets stemme har kommet fram i planen
• hvilke tiltak skolen har planlagt
• når tiltakene skal gjennomføres
• hvem som er ansvarlig for tiltakene
• når tiltakene skal evalueres
• hvem tiltakene er rettet inn mot (den/de som krenker eller den som blir krenket)
• hvordan en ser for seg at tiltakene skal bidra til at eleven får et trygt og godt skolemiljø

Når en elev, eller andre, har meldt fra til skolen om at eleven ikke har det trygt og godt, har skolen en uke på seg til å gjøre eleven trygg på at skolen vil hjelpe. Hvis eleven etter en uke ikke er trygg på at skolen vil klare å hjelpe, kan eleven eller elevens foreldre melde fra til Statsforvalteren. Statsforvalteren skal først finne ut om skolen har gjort jobben sin for at eleven skal ha det trygt og godt på skolen. Hvis Statsforvalteren finner at skolen ikke har gjort jobben sin, kan de bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven skal få en trygg og god skolehverdag. 

Du finner mer informasjon om dette her