Foto: Solbjør Engen Torvik

🌿 Visste du at...

...Gjesdal har mange registrerte naturtypar – frå kystlynghei til gammal edellauvskog? Mange av desse er trua og viktige for både planter, dyr og oss menneske.

🌲 Visste du at...
...frivillig vern av skog gir grunneigarar erstatning, samtidig som verdifull natur blir tatt vare på for framtida? Ein vinn-vinn for både natur og folk!

💡Visste du at…

 …vi i Gjesdal har eit mål om å verne 30 % av naturen vår innen 2030? Vi har faktisk allereie verna ca. 25 % og er på god veg mot å nå målet vårt.

🦋 Visste du at...
...gamle skogar er leveområde for sjeldne artar som treng ro og tid for å utvikle seg? Når vi vernar skog, vernar vi også livsgrunnlaget for mange små og store skapningar.

🌍 Visste du at...
...naturreservat er den strengaste verneforma i Noreg? Det betyr at naturen får stå mest mogleg urørt – og det gir rom for naturen å reparere seg sjølv.

🏛️Visste du at...

…Statsforvaltaren i Rogaland har starta opp verneprosess for fem skogområde i Rogaland, og to av dei ligg i vakre Dirdal i Gjesdal kommune! 💚

📣 Visste du at...
...du kan påverke verneprosessar ved å sende innspel til Statsforvaltaren? Fristen for innspel er 10. oktober

ℹ️ Vil du vite meir? Klikk her 👉 Melding om oppstart av verneprosess i 6 skogområde i Rogaland | Statsforvaltaren i Rogaland

🌱Gjennom arbeidet med Gjesdal kommune sin nye naturmangfoldplan, har vi fått mange gode innspill fra innbyggere, lag og foreninger. Ett ønske som har gått igjen, er mer informasjon om naturmangfoldet i kommunen vår – og det ønsker vi å gi dere!

📢 Vi har allerede delt to innlegg om naturmangfold, og nå starter vi en informasjonsserie som vil gå gjennom hele det neste året. Her vil du få vite mer om:

📌 Viktige naturtyper
📌 Verneområder
📌 Hva DU kan gjøre for naturen
📌 Masse annet kjekt!

Alt innholdet vil også bli tilgjengelig på kommunens nettside, slik at du enkelt kan finne tilbake til det.

🌼Følg med – og bli med på å ta vare på naturen i Gjesdal! 🐝💚

🌱💚 Myra – naturens egen klimavokter!

Tenk deg et sted som:

✔️ Lagrer enorme mengder karbon og hjelper oss å bremse klimaendringene
✔️ Demper flom og renser vann – helt gratis!
✔️ Yrer av liv – fra sjeldne planter og summende insekter til trekkfugler på langferd 🐦✨

Det stedet finnes. Det heter myr.
Og det er en av naturens mest undervurderte helter!

🦋 Myra er et skattkammer for biologisk mangfold – og en livsviktig brikke i naturens balanse.

📍 I Gjesdal har vi mange flotte myrer blant annet: Storemyr i Oltedal, et flott friluftsområde, Viermyr naturreservat- mektig og nydelig.

👉 La oss gi myra den oppmerksomheten den fortjener. Bevar den. Beskytt den. Lik den.

💡 BONUSTIPS FOR BØNDER:
Har du myr som ligger inntil jordbruksareal? Da kan du få årlig RMP-tilskudd for skjøtsel av myra!
Dette er en del av det regionale miljøprogrammet i Rogaland, og skal bidra til å ta vare på naturverdier og biologisk mangfold.

Foto Gudrun Kristensen

🌿 Visste du at kystlynghei er en av Norges eldste kulturlandskap – og at det er en sterkt truet naturtype?

🫐 I Gjesdal kommune har vi faktisk massevis av kystlynghei. Vi har altså et stort ansvar for å ta vare på denne sårbare naturtypen. 🍃

🦋I kystlyngheia vokser blant annet røsslyng, blåbær, tyttebær og krekling, sauer beiter, og sjeldne arter trives. 🐑

😢 Men uten aktiv skjøtsel gror området igjen, og naturmangfoldet forsvinner.

👉 Beiting og lyngbrenning er nøkkelen til å bevare kystlyngheia.
Det høres kanskje dramatisk ut, men det er faktisk helt nødvendig for å holde landskapet åpent og levende.

🌿 Visste du at...
🐑 I 2024 bidro hele 31 bønder i kommunen til å ta vare på naturen ved å skjøtte store områder med kystlynghei med beitedyra sine? 🐄
Det er fantastisk å se hvordan engasjementet for kulturlandskapet vokser – vi merker også en økende interesse for å investere i nye gjerder i utmarka, noe som legger til rette for enda bedre beitebruk og naturpleie. 💚

Når vi tar vare på kystlyngheia, tar vi vare på både kulturarv og naturmangfold! 💚

💡 BONUSTIPS FOR BØNDER:

Har kystlynghei på eiendommen din? Da kan du få årlig RMP-tilskudd for skjøtsel av lyngheia!
Dette er en del av det regionale miljøprogrammet i Rogaland, og skal bidra til å ta vare på naturverdier og biologisk mangfold.

👉 MEN – for å få tilskudd må området være:

✅ Kartlagt
✅ Kartfestet
✅ Registrert med god verdi i Naturbase

📍 Har du som grunneier kystlynghei som ikke er kartlagt?
Vi i kommunen kan søke om midler til kartlegging, slik at fagfolk kan vurdere om utmarka di er kystlynghei, og få området registrert og kvalifisere for tilskudd.

Interessert? Ta kontakt med kommunen:
📧 therese-no@gjesdal.kommune.no

Og du- her er en oversikt over alle publiserte innlegg i informasjonskampanjen om naturmangfold: Informasjonskampanje naturmangfold - Gjesdal kommune

Eldar Melbøe Kyllesø

Har du lagt merke til det lille skiltet på den døde trestammen i Perlå?

Det er ikke bare et dødt tre – det er et levende hjem for mange arter! 🐞
Døde trær er livsviktige for insekter, fugler, sopp og mose. 🍄 De gir mat, ly og grobunn for naturens små og store skapninger.

I stedet for å rydde og flise opp døde trær,  lar vi dem heller bli liggende i nærområdene.
Vi setter heller opp et informativt skilt, slik at du også kan lære litt mens du går tur. 🚶‍♀️🌳

Smart, ikke sant? 💚
Neste gang du ser et dødt tre – tenk på alt livet det faktisk gir! 🌱

🐟 Visste du dette?

Det er forbudt å slippe ut gullfisken din i vann eller skylle dem ned i do!
Hvorfor? Fordi det regnes som å sette ut fremmede arter i naturen – og det kan få store konsekvenser. 🌍

På Jæren, Ryfylket og Haugalandet er dette et økende problem. Fisk som abbor, sørv og gjedde truer det naturlige mangfoldet i vannene våre. Faktisk regnes dette som faunakriminalitet 🚫

I Gjesdal er fiskearten sørv en særlig stor utfordring i Limavatnet og Edlandvatnet. Sørv kan fortrenge andre arter og endre hele økosystemet ⚠️.

👉 Hva kan du gjøre?
✅ Ikke slipp ut fisk i naturen – uansett art!!
✅ Hvis du ikke kan ha akvariefiskene dine kan du:

🎁Gi dem bort

💰Selge dem på finn.no

⚠️Avlive dem på en human måte med et raskt slag mot hodet 

Hjelp oss å ta vare på naturen – små handlinger gjør stor forskjell! 💚

Se også denne filmsnutten som er laget av Statsforvalteren i Rogaland:

https://www.facebook.com/share/v/1KBhbZW7Ms/?mibextid=wwXIfr

Vi kan meddele at Gjesdal kommune sin Naturmangfoldplan er vedtatt! 🎉

🦋Dette er et viktig steg for å ta vare på alt det vakre, unike og viktige vi har rundt oss – fra Kystlynghei, skog og fjell til elver, myrer og alle de små og store artene som hører hjemme her.

💧 Planen gir utfyllende informasjon om naturen i den flotte kommunen vår, hva som truer naturen, hva som er spesielt viktig å ta vare på og hvilke grep vi kan gjøre for å ta vare på den.

💚 Vi er stolte, glade og klare for å jobbe videre med tiltak som sikrer at naturen i Gjesdal forblir ivaretatt – også for framtidige generasjoner.

Takk til alle som har bidratt med kunnskap, innspill og engasjement gjennom prosessen 🙌

👉 Nå starter det viktigste: å gjøre planen levende i praksis

Klikk på linkene hvis du vil lese planen: Planen og kunnskapsgrunnlaget

Ramnstoknuten Therese I. Noraberg

Reidun Solli Skjørestad

En kantsone er området med gress, busker eller trær som ligger mellom land og vann som en bekk, elv eller innsjø, for eksempel mellom et jorde og et vann. Det kan se ut som “bare litt natur”, men kantsoner gjør faktisk en superviktig jobb!

Her er hvorfor kantsoner betyr så mye:

💧 1. De renser vannet
Kantsonen fungerer som et filter. Den stopper jord og næringsstoffer som ellers kunne fulgt med regnvannet og havnet i bekken. Det gir renere vann og bedre forhold for livet i vann.

🦋 2. Hjem for mange arter
Her finner insekter, fugler, amfibier og smådyr mat og skjul. Kantsoner er som små “naturmotorveier” der dyr kan bevege seg trygt fra sted til sted.

🐟 3. Viktig for fisk
Trær og busker langs vann gir skygge. Det gjør at vannet ikke blir for varmt, noe som er ekstra viktig for fisk som laks og ørret og for elvemuslingen.

🌧️ 4. Hjelper under kraftig regn
Kantsoner suger opp og holder igjen vann. Det gjør at bekker ikke flommer over like lett når det kommer mye nedbør på en gang.

🌾 5. Hindrer at jorda forsvinner
Røttene til plantene i kantsonen holder jorda på plass. Uten kantsoner kan vannet vaske bort både matjorda fra jordet og turstier langs et vann ut i vassdraget.

💡 Kort forklart:

Kantsoner beskytter både naturen, vannet og dyrelivet. De er små områder med stor betydning – og en viktig del av å ta vare på miljøet.

Geir Einarsen

Visste du at gyvel er en uønsket plante i norsk natur?

Gyvel sprer seg raskt og danner tette kratt som fortrenger andre planter og truer det biologiske mangfoldet. Den endrer næringsbalansen i jorda og gjør det vanskelig for stedegne arter å overleve. I tillegg kan den øke brannfaren og er krevende å fjerne – frøene kan overleve i jorda i flere tiår!

🚫 Gyvel er derfor klassifisert som en fremmed art med svært høy risiko. Det er forbudt å spre den i Norge.

👉 Har du gyvel på eiendommen din eller på et friområde i nærheten? Fjern den gjerne!

Gyvel fjernes ved at du drar den trekkes opp med roten, da er jobben gjort og den vil ikke spire på nytt. Store gyvler er selvsagt vanskelige å dra opp med rot, da kan du ta saga fatt.

Sjekk ut denne filmsnutten som NATUREco har laget om bekjempelse av gyvel.

Takk for hjelpen og at du bidra til å ta vare på naturen vår 💚

Måkene er tilbake, og snart vil de bygge reir.

Har du hatt utfordringer med måker tidligere? Da er tiden inne for å handle nå – før hekkingen starter.

Måker vender ofte tilbake til samme hekkeplass hvert år. Forebyggende tiltak kan gjøres før reirbyggingen begynner, men når hekkingen først er i gang, skal måkene få hekke i fred. Det nemlig forbudt å fjerne eller forstyrre reir.

Samtidig er det viktig å huske at mange måkearter er truet og ekstra sårbare i denne perioden. 

Målet er derfor å forebygge konflikt – ikke forstyrre hekkende fugl.

👉 Les mer om hva du kan gjøre, og hva som ikke er lov:

Problemer med måker og andre arter - hva gjør jeg?

🌸 Hagelupiner – vakre, men skadelige!

Selv om hagelupiner ser flotte ut langs veier og i hager, er de en fremmed art som truer norsk natur. De sprer seg raskt, fortrenger våre egne villblomster som blåklokke og prestekrage, og gjør jorda så næringsrik at mange arter ikke klarer å overleve. 

🚫 Hagelupin

 er svartelistet og forbudt å spre, plante eller selge i Norge. Frøene kan leve i jorda i opptil 40 år – så det er viktig å fjerne dem før de rekker å sette frø 

💐 Vil du bidra? Plukk dem gjerne og lag en bukett eller mange – men husk å kaste den i restavfall, ikke i komposten! 

Senere på sommeren kan du hjelpe til med å redusere frømengden før den kommer på avveie. Knekk av stilker med frøbelger, fyll en pose eller mange og kast dem i restavfallet!

KI

Foto KI

NaturEco skal hjelpe oss å bekjempe parkslirekne langs Figgjoelva.

Parkslirekne er ofte omtalt som «planten fra helvete». Den står oppført med svært høy risiko på Fremmedartslisten og er forbudt å spre. Grunnen er enkel: Dette er en plante som er ekstremt vanskelig å bli kvitt. Selv en liten bit av rot eller stengel – på størrelse med en negl – kan være nok til å gi opphav til en ny plante!

De kraftige, bambuslignende stilkene kan raskt danne tette kratt som fortrenger alt annet planteliv. Om vinteren trekkes energien ned i rotsystemet, noe som gjør bekjempelsen ekstra krevende.

➡️ Derfor må innsatsen rettes mot å svekke rotsystemet – ikke bare fjerne den synlige planten over bakken.

📍 Hva skjer nå?
Langs Figgjoelva starter vi et flerårig prosjekt med to mål:
• Hindre videre spredning nedover elva
• Bekjempe eksisterende bestander

Prosjektet er fullfinansiert med midler fra Miljødirektoratet (Natursats) og er en del av oppfølgingen av naturmangfoldplanen.

Første steg i år er merking og informasjon i området. Senere vil det bli gjennomført sprøyting og klipping gjennom sesongen.

⚠️ Viktig informasjon til publikum:
For å unngå spredning ber vi om at du:
• Ikke plukker eller rører plantene
• Ikke går inn i områdene der planten vokser

Små plantedeler kan lett spre seg – enten via vannet eller ved at jord og rotdeler henger seg fast på sko.

❗ Feil tiltak, som beskjæring eller tilfeldig sprøyting, kan faktisk gjøre problemet verre ved å stimulere til ny vekst.

Dette er en plante vi ikke ønsker å spre videre – verken i naturen eller i hager.

Takk for at du hjelper oss å ta vare på naturen langs Figgjoelva 💚

Elvemuslingen er en sjelden og sårbar art som lever i rene elver og bekker. Den kan bli over 100 år gammel og er en viktig del av økosystemet vårt 💧

👉 Det er ikke lov å plukke, flytte eller skade elvemuslinger. De er fredet etter norsk lov, og det er strenge regler for å beskytte bestanden.

Hvis du er så heldig å finne elvemuslinger i naturen, oppfordrer vi deg til å la dem være i fred – og gjerne ta bilde i stedet 📸

Sammen kan vi bidra til å ta vare på dette unike naturmangfoldet 💚

Det er utrolig kjekt å se at så mange melder inn funn av fremmede arter til kommunen! 🙌
Denne innsatsen er helt avgjørende for at vi skal få god oversikt og kunne sette inn riktige tiltak.

Når du melder fra, bidrar du til at vi kan:
🔍 Få bedre oversikt over hvor artene finnes
🗺️ Registrere funn i Artsobservasjoner
📄 Søke nødvendige tillatelser (løyver)
💰 Søke tilskudd til bekjempelse og tiltak

👉 Hvor kan du melde fra?
Du kan melde inn direkte til kommunen via våre nettsider eller registrere funn selv i Artsobservasjoner (Artsobservasjoner Mobil - Hjem).

Jo flere som bidrar, jo bedre grunnlag får vi til å ta gode grep for naturmangfoldet 💪

🌱 Bedre sammen – for naturen i Gjesdal!

Visste du at veikantene til de kommunale veiene våre kan være viktige leveområder for bier, humler og sommerfugler? For å ta bedre vare på naturmangfoldet og gi pollinerende insekter gode levevilkår, vil vi i Gjesdal kommune nå kun gjennomføre kantslått én gang i året langs kommunale veier.

Når vi lar gress og blomster blomstre lenger, får insektene:

🌸 Mat i form av nektar og pollen
🏡 Bedre leveområder og skjul
🐝 Mer sammenhengende «matfat» gjennom sesongen

Dette er et enkelt, men viktig tiltak for å støtte naturen – samtidig som det gir flottere, mer blomstrende veikanter 💚

🚜 Når slår vi?
Tidspunktet vil variere det blir enten sensommeren/tidlig høst, når plantene har fått blomstret og satt frø. I veikanter med mye hagelupiner vil det slås på forsommeren for å redusere frømengde på avveie.

⚠️ Viktig:
Trafikksikkerhet vil alltid bli prioritert. Vi kan derfor slå tidligere på steder der det er behov for bedre sikt.

Sammen kan vi gjøre en forskjell for naturmangfoldet – én veikant av gangen ✨

KI