Gjesdal kommune

Renovasjonen løfter mye mer

Renovasjonen løfter mye mer

–I denne perioden har vi tatt inn to-tre tonn mer enn normalt. Vanligvis produserer innbyggerne avfall på jobb og skole. Nå foregår det meste hjemme.

Arbeidsleder renovasjon Espen Helland Det sier arbeidsleder renovasjon, Espen Helland, som har fire ansatte som altså løfter ganske mye mer enn vanlig i denne perioden.

–Vi tømmer stappfulle dunker med haug på, beskriver han smilende og skryter av hvor fint folk begynner å få det rundt husene sine. Det er tydelig at mange har benyttet hjemmesituasjonen til arbeid i og rundt hjemmet.

Vant med smittehensyn
Espen Helland og hans team gjorde tidlig grep for å unngå koronasmitte.

–Vi går jo i smitte hver dag. Det er avfall vi holder på med, og derfor har vi også rutiner på dette. Men nå måtte vi innføre ekstratiltak.

Duoen som opererer renovasjonsbilen skifter plass hver time, slik at den som sitter i førersetet går bak og den som jobber bak går foran. Det var derfor viktig å innføre smittevernsregler i bilen:

–Vi la inn spriting av knapper, instrumenter og betjeningsmaterialer i førerhuset, oppgir Helland som når vi snakker med ham torsdag morgen klokken 08.00 allerede er godt i gang med dagen. Han forteller om en fantastisk naturopplevelse på turen inn til Frafjord – i strålende solskinn.

For seg selv
–Vi starter som regel i sjutida, men i dag var vi i gang noe før seks fordi vi senere skal ha opplæring på de to nye bilene kommunen har gått til innkjøp av, sier han og legger til at disse gir en langt bedre beskyttelse for støv enn de eldre bilene, noe som også er bra i disse koronatider.

Et av de første koronatiltakene som ble innført i renovasjonen var nærmest isolasjon av teamet.
–Vi oppholder oss kun sammen med den vi jobber sammen med og går så rett hjem etter utført arbeid, beskriver Helland. Bruk av munnbind ble også diskutert, da de allerede har disse liggende i bilene.

–Men vi kom fram til nei. Dette er en tung, fysisk jobb som blir enda tyngre om vi bruker munnbind, forklarer Helland som imidlertid har begynt å spyle bilene med kaldt vann.

–Kaldt vann demper spredningsfare. Nå spyler vi i kaldt hver dag og vasker med varmt kun én dag i uken.

Godt å bli sett
Tidlig inn i koronaperioden opplevde renovasjonsmedarbeiderne at innbyggerne la ut små gaver til dem, - sjokolade, kjeks – og gjerne også lapper med takk.

–Jeg fikk telefoner fra folkene mine som lurte på om de kunne ta imot, noe jeg sa ja til. At folk på denne måten viser at de setter pris på en tjeneste de allerede har betalt for, er jo utrolig flott gjort. Vi opplever oss sett, noe som gjør godt, fastslår Helland.

Helland tror at de kommer til å holde på de nye smittevernsrutinene som følge av korona en god stund til.

–Vi har en fin gjeng, og grepene vi gjorde, har funket. Ingen i renovasjonen har vært borte en eneste dag som følge av koronaen, sier han og tilføyer:

–Jeg tro dette skal gå av i likeste laget. Det er viktig at vi bruker sunn fornuft og følger de reglene myndighetene har satt – vasker hender og holder avstand. Så blir det bra.

*************************************************************************************

Glede over økt fokus og samarbeid

 

Renholdsleder Hanne Høgmoe  –Jeg håper at mange nå utelater «bare» når de forteller at de jobber som renholder, sier renholdsleder Hanne Høgmoe som tror at «viktighetsfølelsen» hos flere av de 30 renholdsmedarbeiderne i kommunen er blitt større som følge av koronapandemien.

–Renhold er en av de viktigste samfunnsoppgavene vi har, fastslår Høgmoe som legger smilende til:

–Men det måtte gå noen uker før myndighetene valgte å sette oss opp på lista over samfunnskritisk personell.

Økt kompetanse
Høgmoe er stolt over den jobben hennes medarbeidere har gjort og ikke minst over innstillingen de har vist i denne spesielle tiden.

–Nå har jeg for eksempel 12 renholdere med kompetanse på Solåsheimen. Før koronautbruddet hadde jeg bare to, beskriver hun og forteller at de tidlig valgte å doble kapasiteten på Solåsheimen idet koronasituasjonen krevde langt strengere renholdsrutiner.

–Her var det viktig for oss å sørge for at de eksisterende renholderne fikk med seg nye over tid både for egen og pasientenes del. Spesielt for de demente er det viktig med stabilitet, framholder hun.

Kurs i smittevern
Før utbruddet var et faktum, planla renholdslederen sammen med andre ledere i kommunen hvordan de skulle løse renholdsbehovene dersom smitte, karantene eller annen sykdom rammet renholderne.

–Så kom beskjeden om nedstengte skoler og barnehager, noe som gjorde at vi kunne senke skuldrene og begynne å jobbe med hvilke deler av nedstengte byggene som likevel var delvis åpne, hvor det måtte vaskes og hvordan, forklarer hun.

Spørsmålet om kurs i smittevern og smittevask kom tidlig opp, og det ble besluttet gjennomføring av dette, men hvordan? Høgmoe begynte å se for seg hvordan situasjonen ville bli dersom fem og fem skulle tas ut av jobb for å gå på kurs i en tid med usikre rammebetingelser og plutselige behov. Men løsningen var både genial og svært effektiv:

–Alle renholderne har fått nettbrett, så bedriftshelsetjenesten gjennomførte kurset på Teams. På denne måten kunne vi alle delta samtidig, forteller Høgmoe begeistret.

Hva skjer nå?
Akkurat nå er Hanne Høgmoe og renholderne i kommunen spente på hvordan hverdagen blir når skolene åpnes til uken.

–Situasjonen dersom bare deler av skolebyggene benyttes, eller hele, vil utgjøre en ganske stor forskjell i forhold til den jobben vi skal utføre, der spesielt kontaktpunkter som dørhåndtak og flater skal tas ekstra nøye, sier hun.

Hanne Høgmoe samarbeider i dag med langt flere og opplever også et langt tettere samarbeid enn hun vanligvis gjør som renholdsleder i kommunen.

–Vi er avhengige av hverandre på en helt annen måte nå enn tidligere. For å sørge for et godt smittevern, må vi for eksempel jobbe tettere med personalet, noe som gir bedre resultater for alle, framholder hun.

På spørsmålet om de har gjort endringer med hensyn til nye vaskemidler og liknende, er svaret nei. Men de har et større fokus på bruk og skifte av hansker.

Flere folk?
Bemanningssituasjonen vurderer Høgmoe fortløpende. Foreløpig har de som går i deltidsstillinger sagt seg villig til å gå opp i 100 prosent, men hun trenger mest sannsynlig flere hender.

– Vi har en dialog med HR om hvordan vi eventuelt kan få hjelp. Men først venter vi på en tilbakemelding fra skolene om konkrete behov, sier hun.

Renholderne har uansett en stor fordel i disse koronatider.
–Uforutsette hendelser skjer også i normaltid. Vi er vant til å snu oss rundt og tenke kreativt. Det hjelper, ikke minst når medarbeiderne er så løsningsorienterte som våre er.