–Vi skal være stolte over det vi har fått til

–Vi skal være stolte over det vi har fått til

–De ansatte har vist en optimisme og ro midt oppi en situasjon der ikke bare arbeidsplassen krever helt andre ting av dem, men også hjemmesituasjonen.

Klikk for stort bildeAvdelingsleder i omsorgsboligene på Åboas, Åse Gramstad Det sier avdelingsleder i omsorgsboligene på Åboas, Åse Gramstad. For henne, som liker å være tett på, har det vært utfordrende å ikke kunne følge opp medarbeiderne slik hun er vant til.

Å nå ut med informasjon
–I en situasjon der smittevernberedskapen står i høysetet, har det vært ekstra viktig å sørge for at ny og oppdatert informasjon når ut og blir oppfattet og forstått av både ansatte, pårørende og brukere. Dette har nok vært min største uro siden vi for alvor gikk inn i unntakstilstand torsdag 12. mars, sier hun.
 

Epost har vært hovedkanalen for å nå ut til alle medarbeidere med samme informasjon. I tillegg har en siste oppdatering blitt gjort i fora der det har vært mulig.

–Vi er vant med å starte arbeidsøktene sammen, i samme rom. Nå har vi to vaktrom for å overholde regelen om maks fem personer sammen, sier hun og legger til at de også har måttet splitte opp garderoben.

Ny rolleforståelse

Å trygge medarbeiderne på når de kunne komme på jobb og når de måtte holde seg hjemme, var krevende i starten.

–De ansatte måtte etablere en helt ny forståelse i forhold til egen rolle. Kunne de for eksempel komme på jobb om noen hjemme lå i feber, og hva om de hadde vært på vinterferie i Danmark – måtte de da holde seg hjemme? Det kom stadig nye regler i forbindelse med reisemål og karantene fra myndighetens side. For meg som leder var det derfor viktig å hele tiden følge med i nyhetsbildet. Vi er påskrudd på en helt annen måte nå.

Står mer alene
I et arbeidsmiljø der folk er vant med å evaluere situasjoner og tiltak fortløpende og på å tenke i lag, har situasjonen også slik vært utfordrende.

–Vi er 32 på avdelingen, mange med mindre stillinger som jo også skal være med i svingene og få den samme informasjonen. Med færre møtepunkter går ikke ting på samme måte av seg selv, og de ansatte blir også på en helt annen måte utfordret til å ta beslutninger på egenhånd. De blir også stående mer alene i situasjoner der vi som team hadde snakket oss gjennom opplevelser og situasjoner, påpeker avdelingslederen.

Som flyvertinna
Hun er imponert over hvordan medarbeiderne har stått oppi dette og hele tiden bevart roen.

–Vi er på en måte flyvertinna som tar kontrollen i en urolig tid. De ansatte tar utfordringer på strak arm og er optimistiske midt oppi alt, de forholder seg til rammene som legges og overholder disse. Vi skal være stolte over det vi har fått til!

Flere av brukerne har vært vant med at pårørende fyller opp kjøleskapet for dem. Nå går denne leveransen innom medarbeiderne, som tar imot dagligvarene fra pårørende og sørger for at de kommer på plass i leiligheten.

Fyller hull
– De ansatte har også gjort en kjempejobb i å fylle hull som fravær av pårørende og aktiviteter har medført. Kafeen er stengt, så vi er litt kokker innimellom og prøver også å ta oss mer tid sammen med brukerne en til en.

Skulle det komme en koronatopp, er ledelse og medarbeidere på Åboas langt bedre rustet nå enn for bare én måned siden.

–Skulle det bli påvist smitte, har vi smitteutstyret som trengs og kan være klar på minuttet. Vi har rutiner for hva vi skal gjøre og hvordan, og vi har utarbeidet kriseplaner slik at vikarer og personell som ikke har jobbet her før enkelt skal kunne finne fram til den informasjonen de trenger.

–Har vi overreagert?
–Onsdag denne uken kom nyheten om at ingen sykehjem i Rogaland har opplevd smitte. Hva tenker du om det?
–Har vi overreagert? Har vi gjort alt dette forgjeves, eller har tiltakene våre bidratt? Det var mine første tanker. Jeg har ikke konkludert, men tenker uansett at vi reagerte i rett tid og gjorde lure trekk. Men vi kan ikke senke skuldrene. Myndighetene signaliserer at bølgen ikke har kommet enda. Vi har imidlertid fått tid til å gjøre oss så klare som det er mulig å bli.

****************************************************

–Vi har måttet lære oss å leve med at vi ikke vet

 

Klikk for stort bildeAvdelingsleder ved Solås sykehjem, Tone Hilde Antonsen  –Å øve oss på å stå i det vi ikke vet og planlegge for ting vi ikke helt vet hva handler om, har så langt vært både den største utfordringen og lærdommen.

Det sier Tone Hilde Antonsen, avdelingsleder ved Solås sykehjem, der 75 fastemedarbeidere i tillegg til flere vikarer, i litt over en måned har rigget sykehjemmet for koronasmitte.

Besøksforbudet krevende
Besøksforbudet, som forhindrer den normale kontakten mellom pårørende og pasienter, beskriver hun som ekstra vanskelig.

–Vi er i langt større grad i telefonkontakt med de pårørende slik at vi holder dem så godt oppdatert som overhodet mulig. Men dette er en krevende og vanskelig situasjon for mange.

Antonsen er rørt over hvordan folk stiller opp. Ansatte i mindre stillinger har sagt seg villig til å jobbe mer, faste ansatte strekker seg ekstra langt og fem nye sykepleiere har meldt seg til tjeneste og allerede fått opplæring. Dette har gjort at de også har klart seg gjennom perioder med opptil 20 medarbeidere i karantene.

Ny organisering
Organisering av arbeid og ansatte var noe av det første Antonsen og hennes folk måtte ta tak i.

–Arbeidet hos oss er organisert i to team, men hele tiden med bruk av hender og kompetanse så hensiktsmessig som mulig. På grunn av ekstra smittevern måtte vi nå tenke annerledes og skille de to teamene mer fra hverandre, beskriver hun.

I starten ble også risikovurderinger i forhold til pasientene foretatt, for å sikre en best mulig ivaretakelse av den enkelte. Disse første ukene med korona har i stor grad dreid seg om planlegging og forberedelser på det som kan komme.

–En kjempeviktig oppgave har vært å få informasjon ut til alle medarbeiderne. Vi bruker mye mail, men også mindre fora når vi har muligheten til det. Vi har også øvd oss på smittesituasjoner og på å ikle oss smittevernsutstyr.

Gode spørsmål
Hun skryter av medarbeiderne sine. Sier at de har vært flinke til å følge med på ny informasjon og ikke minst til å stille spørsmål.

–Vi har vært åpne på at dette er nytt for oss alle og noe vi må finne utav mens vi går. Spørsmål og innspill fra de som står nærmest pasientene er derfor helt avgjørende, og her vil jeg berømme folkene våre. De har stilt enormt mange gode spørsmål, noe som har brakt oss videre og sørget for at vi hele tiden har blitt bedre, påpeker hun.

De har blant annet fått låne Ipader slik at pårørende og pasienter kan møtes på FaceTime.

Hva nå?
Tone Hilde Antonsen er spent på hva endringen fra mandag av, når barnehagene åpner, vil medføre av andre endringer framover.

–Vi har en sommer som snart kommer. Den er vi selvsagt godt i gang med planleggingen av, men vi kan måtte komme til å planlegge med flere scenarier. Vi har for eksempel mange og tjue ferievikarer som skal inn og må legge til rette for opplæring og utvidet fokus for dem. Så må vi rett og slett øve oss i å ta de nødvendige skritt videre, som vi har gjort det til nå.