I samarbeid med Ålgård Rotary og Gjesdal historie- og ættesogelag, har kulturavdeling satt opp blå skilt på flere av Ålgårds historiske bygg. Det har også blitt lagt en film, som forteller mer om disse bygg. Ved avduking av skiltene den 8. september ble det arrangert en byvandring, hvor Gjesdal historie- og ættesogelag fortalte kort om alle bygg som har fått et blått skilt. Under finner du teksten til byvandringen og en link til filmen.
Ålgårdsvandring
Alle bygningene som har fått skilt - i denne omgang - er på en eller annen måte knyttet til ullvarefabrikken her på Ålgård. Ullvarefabrikken ble etter hvert stor, og gjorde at Ålgård på 150 år gikk fra å være en bondegård, med nabogårdene Edland og Berland, til å bli et sted med ca 10 000 innbyggere. Og ullvarefabrikken hadde en finger med i det meste av det som skjedde. Fabrikken bidro med bolig og skole, stadion og turnhall, lege og prest. Til og med luftvernmitraljøser ble bestilt til forsvar av stedet i mars 1940. Disse nådde imidlertid ikke fram før krigen var et faktum. men det sier litt om en bedrift som tok samfunnsansvar.
I 1916 slo fabrikken på Ålgård og Figgjo seg sammen med flere andre tekstilfabrikker på Østlandet og i Trøndelag. Fabrikkene kalte seg for DFU. De Forenede Ullvarefabrikker.
Aalgaard kapelkirke:
Bygningen vi står ved her er Aalgaard kapelkirke, eller Ålgård gamle kirke. Den ble bygget av DFU og lokalbefolkningen, og sto ferdig i 1917. Det er en enkel, men høyreist og samtidig kompakt kirkebygning. Legg merke til at tårnet er skjøvet litt inn i kirkeskipet - og med apsis i koret - er den typisk for Ole Steins kirkearkitektur. Og inspirert av vår tidligste kirkearkitektur - som for eksempel Hove kirke i Vik i Sogn. Ole Stein sto bak en håndfull kirker, særlig i hjemtraktene i Hallingdal.
Ålgård stasjon:
Ålgårdsbanen stopper her. Og det begynner å bli en stund siden siste toget gikk herfra. Det første toget ankom under stor festivitas i 1924. Det året sto stasjonsbygningen ferdig. Venterom og kontor i første etasje, og bolig for stasjonsmesteren og hans familie i andre etasje. Og lager.
Stasjonsmester Kristian Ingebretsen blåste i fløyten for det siste ordinære passasjertoget fra Ålgård stasjon 1. november 1955. I 1988 forlot det siste ordinære godstoget Ålgård
Lokstallen:
Lokomotivstallen var en garasje for damplokomotivet. Her var det også lager for kull og vanntank. Utenfor var det svingskive slik at toget kunne kjøre med nesen først tilbake til Ganddal. I 2017 ble hele lokstallen demontert og bygget opp igjen med den originale mursteinen og takskiferen - til restaurant. Med et tilbygg.
Ved Spinneriet:
Dette bygget sto ferdig i 1947. Her ble spunnet garn og strikket. Så må vi nevne at nabobygget - det som nå er Norwegian Outlet - opprinnelig var et veveri. Det ble bygget i 1970 og er ikke gammelt nok til å få blått skilt. I denne omgang. Men det var en del av DFU, og sier litt om størrelsen på bedriften.
Udlahuset:
Nå nærmer vi oss de virkelig gamle bygningene her på Ålgård! Dette var et lager for ull. Tykke steinvegger ga jevn temperatur og brannsikker lagring. I 1947 ble det bygget på en etasje.
Smiå:
Her var det filleriveri, rom for dieselmotor og kraftverk i kjelleren. legg merke til Edderkoppen over døren! Edderkoppen var et viktig element i logoen til DFU. Den både spinner og vever. Akkurat som DFU! Vi finner den igjen på kumlokkene også.
Storahuset:
Oppført på 1880-tallet. Opprinnelig to hus som ble bygget sammen - med et atrium i midten. Her var det bofellesskap og senere administrasjon for DFU. Og mye mer som vi ikke fikk plass til på skiltet. Her var det post og telegraf, og i dag er det rådhus i Gjesdal kommune. 19. april 1940 var det forhandlinger mellom de norske og de tyske militære her. Tyskerne forlangte overgivelse, men de norske styrkene avviste dette. Krigen fortsatte dermed innover i kommunen. Til Oltedal og Dirdal.
Stamphuset:
Dette er kanskje den eldste bygningen vi har på Ålgård. I hvert fall den nederste delen. De to øverste etasjene er nyere. Her var det et stampeverk for toving og produksjon av vadmel. Senere var det bad for fabrikkens ansatte her, med et par dusjer og et par badekar, og en badstu. Men navnet viser ikke til badestamper. Navnet viser til stampeverket som sto her opprinnelig.
Veveriet:
Denne bygningen ble bygget 1898. Mot nord ble den bygget på i lengden 1912. I 1937 ble den eldste delen bygget på i høyden slik at hele taket nå mer eller mindre flukter. Og det er jo en svær bygning! Tre etasjer pluss loft og kjeller. Faktisk to kjellere!
En gammel skipsmast er bærebjelke under den eldste delen. Her har det også vært mye forskjellig. Det har selvfølgelig vært et veveri, men det har også vært butikkutsalg for møbler og tekstiler. Nå kan dere se selv hva det har blitt til!
Link til filmen