Gjesdal kommune

Kulturminnevern og museer

Kulturminnevern og museer

Vår identitet er tuftet på industri og landbruk og dette er gjenspeilet i kulturminner og museer i kommunen.

Kulturminne viser utviklingen som danner grunnlaget for dagens samfunn.
I Gjesdal har vi mange ulike typer kulturminner; rester etter bosteder som kan dateres til steinalderen, flotte bygninger som vitner om DFU og industrihistorien og unike kulturmiljø som Limagarden, som er en del av Jærmuseet.

Kulturminne og kulturminneplan

Kulturminneplan ble vedtatt i kommunestyret den 3.9.12.

Hovedmålsettingen med Kulturminneplanen for Gjesdal kommune 2012-2020 er å sikre forutsigbarhet og langsiktighet i kulturminneforvaltningen samt forenkle og effektivisere kommunens arbeid i plan- og byggesaker. Planen skal fremme kunnskap om kulturminnene og den verdien de har som en del av vår kulturarv og identitet. Innbundet kulturminneplan er til salgs i kommunens servicesenter. Den kan også lastes ned gratis som pdf-fil her (PDF, 6 MB)

Kulturavdelingen jobber for tiden med en ny kulturminneplan. Arbeidet begynte etter Rogaland fylkeskommune godkjente sin Regionalplan for kulturmiljø, 14. juni 2023. Fylkeskommune samarbeidet med kommunene i utforming av planen. Du kan lese fylkeskommunens plan her.

Skilting. De siste årene har kulturavdelingen produsert flere skilt som formidler om kulturminner i Gjesdal.

  • I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har det blitt satt opp skilt om gårdsanleggene fra folkevandringstid på Fodnabergheiå på Ålgård og Lindland og Frøyland i Dirdal.
  • På Veterandagen 2021 ble skilt om hendinger i Gloppedal under 2. verdens krig avduket av ordførerne fra Gjesdal og Byrkjedal. Skilt ble også satt opp på krigsminnesmerke i Dirdal.
  • I samarbeid med Nye Veier ble det satt opp skilt i Ålgård sentrum om ålfangst
  • Ålgård Rotary tok initiativ til produksjon av flere Blå Skilt, som forteller om ulike historiske bygg i Gjesdal. Prosjektet ble gjennomrøft i samarbeid med kulturavdelingen og Gjesdal historie- og ættesogelag.
Limagarden

2 km sør for Ålgård sentrum på riksvei 45 mot Hunnedalen, finner du Limagarden i et vakkert landskap med utsikt over fjell, Lima og Edlandsvannet.

Limagarden har seks bygninger som inneholder samlingen til Gjesdal Bygdemuseum. Her kan du oppleve gammel Gjesdal-kultur i sitt rette element.

Det er Gjesdal kommune som eier Limagarden, men den er driftet av Jærmuseet. Hver sommer arrangerer kulturavdelingen og Jærmuseet de populære aktivitetsukene for barn fra 6 - 13år.

Les mer om Limagarden på Jærmuseet sine egne sider.

 

Blå skilt på historiske bygg

I samarbeid med Ålgård Rotary og Gjesdal historie- og ættesogelag, har kulturavdeling satt opp blå skilt på flere av Ålgårds historiske bygg. Det har også blitt lagt en film, som forteller mer om disse bygg. Ved avduking av skiltene den 8. september ble det arrangert en byvandring, hvor Gjesdal historie- og ættesogelag fortalte kort om alle bygg som har fått et blått skilt. Under finner du teksten til byvandringen og en link til filmen.

Ålgårdsvandring  

Alle bygningene som har fått skilt - i denne omgang - er på en eller annen måte knyttet til ullvarefabrikken her på Ålgård. Ullvarefabrikken ble etter hvert stor, og gjorde at Ålgård på 150 år gikk fra å være en bondegård, med nabogårdene Edland og Berland, til å bli et sted med ca 10 000 innbyggere. Og ullvarefabrikken hadde en finger med i det meste av det som skjedde. Fabrikken bidro med bolig og skole, stadion og turnhall, lege og prest. Til og med luftvernmitraljøser ble bestilt til forsvar av stedet i mars 1940. Disse nådde imidlertid ikke fram før krigen var et faktum. men det sier litt om en bedrift som tok samfunnsansvar.

I 1916 slo fabrikken på Ålgård og Figgjo seg sammen med flere andre tekstilfabrikker på Østlandet og i Trøndelag. Fabrikkene kalte seg for DFU. De Forenede Ullvarefabrikker.

Aalgaard kapelkirke:
Bygningen vi står ved her er Aalgaard kapelkirke, eller Ålgård gamle kirke.  Den ble bygget av DFU og lokalbefolkningen, og sto ferdig i 1917. Det er en enkel, men høyreist og samtidig kompakt kirkebygning. Legg merke til at tårnet er skjøvet litt inn i kirkeskipet - og med apsis i koret - er den typisk for Ole Steins kirkearkitektur. Og inspirert av vår tidligste kirkearkitektur - som for eksempel Hove kirke i Vik i Sogn. Ole Stein sto bak en håndfull kirker, særlig i hjemtraktene i Hallingdal.

Ålgård stasjon:
Ålgårdsbanen stopper her. Og det begynner å bli en stund siden siste toget gikk herfra. Det første toget ankom under stor festivitas i 1924. Det året sto stasjonsbygningen ferdig. Venterom og kontor i første etasje, og bolig for stasjonsmesteren og hans familie i andre etasje. Og lager.

Stasjonsmester Kristian Ingebretsen blåste i fløyten for det siste ordinære passasjertoget fra Ålgård stasjon 1. november 1955. I 1988 forlot det siste ordinære godstoget Ålgård

Lokstallen:
Lokomotivstallen var en garasje for damplokomotivet. Her var det også lager for kull og vanntank. Utenfor var det svingskive slik at toget kunne kjøre med nesen først tilbake til Ganddal. I 2017 ble hele lokstallen demontert og bygget opp igjen med den originale mursteinen og takskiferen - til restaurant. Med et tilbygg.

Ved Spinneriet:
Dette bygget sto ferdig i 1947. Her ble spunnet garn og strikket. Så må vi nevne at nabobygget - det som nå er Norwegian Outlet - opprinnelig var et veveri. Det ble bygget i 1970 og er ikke gammelt nok til å få blått skilt. I denne omgang. Men det var en del av DFU, og sier litt om størrelsen på bedriften.

Udlahuset:
Nå nærmer vi oss de virkelig gamle bygningene her på Ålgård! Dette var et lager for ull. Tykke steinvegger ga jevn temperatur og brannsikker lagring. I 1947 ble det bygget på en etasje.

Smiå:
Her var det filleriveri, rom for dieselmotor og kraftverk i kjelleren. legg merke til Edderkoppen over døren! Edderkoppen var et viktig element i logoen til DFU. Den både spinner og vever. Akkurat som DFU! Vi finner den igjen på kumlokkene også.

Storahuset:
Oppført på 1880-tallet. Opprinnelig to hus som ble bygget sammen - med et atrium i midten. Her var det bofellesskap og senere administrasjon for DFU. Og mye mer som vi ikke fikk plass til på skiltet. Her var det post og telegraf, og i dag er det rådhus i Gjesdal kommune. 19. april 1940 var det forhandlinger mellom de norske og de tyske militære her. Tyskerne forlangte overgivelse, men de norske styrkene avviste dette. Krigen fortsatte dermed innover i kommunen. Til Oltedal og Dirdal.

Stamphuset:
Dette er kanskje den eldste bygningen vi har på Ålgård. I hvert fall den nederste delen. De to øverste etasjene er nyere. Her var det et stampeverk for toving og produksjon av vadmel. Senere var det bad for fabrikkens ansatte her, med et par dusjer og et par badekar, og en badstu. Men navnet viser ikke til badestamper. Navnet viser til stampeverket som sto her opprinnelig.

Veveriet:
Denne bygningen ble bygget 1898. Mot nord ble den bygget på i lengden 1912. I 1937 ble den eldste delen bygget på i høyden slik at hele taket nå mer eller mindre flukter. Og det er jo en svær bygning! Tre etasjer pluss loft og kjeller. Faktisk to kjellere!

En gammel skipsmast er bærebjelke under den eldste delen. Her har det også vært mye forskjellig. Det har selvfølgelig vært et veveri, men det har også vært butikkutsalg for møbler og tekstiler. Nå kan dere se selv hva det har blitt til!

 

Link til filmen

Gamle stedsnavn

Stedsnavn er viktige kulturhistorie kilder og gir oss kunnskap om vår egen historie. Innsamling og formidling av lokale stedsnavn er et av tiltakene i Kulturminneplan for Gjesdal 2012-2020.

På 1980-tallet og litt på 1990-tallet ble det satt i gang et prosjekt for å innsamle lokale stedsnavn i Rogaland. Totalt var cirka 150 000 navn samlet inn. Prosjektet var satt i gang av Rogaland fylkeskommune og ledet av Inge Særheim, senere professor i navnegransking ved UIS, Universitetet i Stavanger. Arkivet etter dette prosjektet ble skannet i 2019 av Språksamlingane i Bergen.

I Rogaland har flere entusiaster registrerte samlingen på et digitalt nettbasert kart - Lokale stadnamn | Stedsnavn (lokalnamn.no). Etter en omfattende innsats fra Ålgård Rotary ved Ivar Blaauw, er alle de innsamlede navn fra Gjesdal registret i lokalnamn.no og festet på kartet der. Gjesdal kommune kulturavdeling er takknemlig for dette store frivillige arbeid.

Alle kan nå gå inn og søk i kartet og se på de gamle navn i hele Gjesdal.