Informasjonshefte 2025-2026 (1).pdf (PDF, 2 MB)

Skoleruta 2025-2026

Nynorsk

B = Barneskole 1.-4.klasse
M = Mellomtrinn 5.-7.klasse
U = Ungdomsskole 8.-10.trinn

Det er mogleg å leige lokaler på Oltedal skole på kveldstid.
Vi leiger ikkje ut skolen til overnatting.

Kontakt: Elise Knutsen Kluge
Telefon: 51614800

E-post Elise

Susanne Espeland

Leder SFO/miljøarbeider

Telefon SFO: 95294809

Send e-post

Om oss på SFO

Oltedal SFO har eigen Instagram-konto kor vi legg ut oppdateringer om kva vi gjer i SFO-tida. Følg oss på konto: oltedal.sfo 
Nokre viktige opplysninger:
Våre åpningstider: Vi åpner kl.07.00 og stenger kl.16.15

Vi ønsker at alle beskjeder kjem inn på Visma før skolestart samme dag. Det er og mulig å sende melding eller ringe til SFO-mobil: 952 94 809.

For meir detaljert informasjon, sjå “Informasjonskriv Oltedal SFO 25/26”.

SFO-Oltedal-Informasjonsskriv 25-26.pdf (PDF, 245 kB)

Velkommen til praksisperiode på Oltedal skole.

Det er ei glede å  ønskje deg velkommen som praksisstudent ved Oltedal skole. Vi er stolte over å vere praksisskole og vi vil gjere det vi kan for at det skal vere lærerikt å vere hos oss. Eg håpar at du gjennom praksisperioden din hos oss vil få gode utviklingsmoglegheiter. 

Du vil møte engasjerte praksislærarar som jobbar for at du skal få godt utbytte av perioden din her. Som praksisskole er vi opptekne av at alle som er ansatt ved skolen har eit ansvar for at du får ein god praksisperiode. Det håpar eg at du vil merke på ein positiv måte. 

Visjonen til Oltedal skole er ”Betre saman” Som praksisstudent ved Oltedal skole vil visjonen òg gjelde deg. Å arbeid for at både elevar og tilsett blir betre saman. 

Vi arbeider for at Oltedal skole skal vere ein god arbeidsplass og skole for alle. Elevane sitt læringsutbytte skal bli best mogleg etter sitt nivå, både fagleg og sosialt. Gjennom din praksisperiode ved Oltedal skole ønskjer vi at du skal ha visjonen med deg i det arbeidet du skal vere ein del av her. 

Praksislærarar: 

Karl Bredenbekk

E-post Karl 

Hege Gilje Stokke

E-post Hege

Nullmobbing

Du bestemmer

Nettvett - Redd Barna

Slett meg

Nettvett - Ung.no

Nettvett i Gjesdalskolen

KI-plattform Jærskulen

Udir

Råd og kunnskap om skolemiljø

Retten til eit tryt og godt skulemiljø - Statsforvaltaren i Rogaland

Kva er FAU?

Kva er SU?

Kva gjer ein klassekontakt?

Alle skolene i Gjesdal har knyttet til seg en fast helsesykepleier. Helsesykepleier gjennomfører faste individuelle helseundersøkelser og samtaler, samt gruppesamlinger, undervisning og vaksinering i henhold til nasjonale retningslinjer. Hun tilbyr også helseundersøkelser og samtaler etter individuelle behov.

Det skal være lav terskel for kontakt med helsesykepleier. Hun er allikevel ikke fysisk tilstede på alle skolene til enhver tid, så henvendelser via mail og telefon kan ofte være nyttig. Helsesykepleier vil da ta kontakt ved anledning. Både elever, foreldre og lærere er velkomne til å ta kontakt.

Helsesykepleier kan hjelpe med ulike tema, tilbud og spørsmål, som sosiale eller psykiske vansker, mobbing, mistrivsel, tristhet, uro/angst.  Fysiske plager kartlegges og det vurderes når lege bør kontaktes. Det er tilbud om samtaler med barn og ungdom når de møter utfordringer som samlivsbrudd, tap, sorg, sykdom, etc. Helsesykepleier vil også i samarbeid med foreldre kunne samarbeide og/eller henvise til andre instanser som skole, fastlege, tannlege, fysioterapeut, PPT, familiesenter, barnevern, BUP og spesialisthelsetjenesten.  

Kontaktinformasjon for helsesykepleier de ulike skolene:

Solås skole:

 Pernille Hoff Hebnes 

Norunn Kvamme Bakkebø

Bærland skole: 

Åse Karin Byberg Taugbøl

Ålgård skole: 

Cecilie Ravndal. 

Oltedal skole: 

Marianne Apeland Løvåsen. 

Dirdal skole: 

Anita Løvåsen 

Kongstun kristne friskole:

Kristin Helene Wingård

Gjesdal ungdomsskole: 

Lovise Bærheim. 

Aud Kristin Berge Kristensen

Du kan også komme i kontakt med helsesykepleier via helsestasjonen på telefon 51614490 eller via Visma skole.

Årsplan for skolehelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for skolehelsetjenesten

Det opprettes helsejournal på alle barn i helsestasjonstjenesten Forskrift om pasientjournal (§ 4). Når barnet begynner på skolen overflyttes journalen til skolehelsetjenesten.

Journalen skal bidra til at barnet får faglig forsvarlig oppfølging fra nyfødtalder til og med 10. klassetrinn. Journalen inneholder blant annet vaksinasjonsstatus, nedtegnelser fra helseundersøkelser og samtaler, og kopier av brev og epikriser (§ 8).

Gi oss beskjed dersom dere flytter, slik at vi kan sende journalen til ny helsestasjon eller skolehelsetjeneste for at de skal kunne følge opp barnet videre.

Foreldre/foresatte har som hovedregel rett til innsyn i samtlige opplysninger som omhandler barnet Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 3-4.

Når barnet er mellom 12 og 16 år skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når barnet av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.

Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når barnet er under 18 år.

Alle barn i Norge tilbys vaksiner ut fra et standard barnevaksinasjonsprogram. Etter fullført program er de langvarig beskyttet mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, meslinger, røde hunder, kusma og HPV. Barn født etter november 2016 har også beskyttelse mot hepatitt B.

Det er aldri for sent å begynne vaksinasjonsprogrammet. Ta kontakt med helsesykepleier på skolen dersom dere tidligere har takket nei til vaksiner, men allikevel ønsker det. Det vil fremdeles være gratis så lenge barnet går i grunnskolen.

I løpet av skoletiden gis det vaksiner i andre, sjette, sjuende og tiende klasse.

Husk at barnet selv må fylle på vaksinen mot polio, difteri, stivkrampe og kikhoste hvert 10. år etter avsluttet grunnskole.

Oversikt over dine og dine barns vaksiner finner du her.

Dersom dere skal reise til ikke-vestlige land, kan det være aktuelt med andre vaksiner. Les mer her.

Barn er avhengig av et sunt kosthold der de får i seg tilstrekkelig med næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold der barnet får i seg grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, meieriprodukter og fisk. Det anbefales også og begrense mengder bearbeidet kjøtt, salt og sukker.
Vann er den anbefalte tørstedrikken.

Det ses i Norge i dag at en generelt får i seg for lite jod. Jod er et mineral som kroppen trenger for at skjoldbruskkjertelen (tyreoidea) skal produsere tilstrekkelig med stoffskiftehormoner. De beste kildene fra kosten er saltvannsfisk og meieriprodukter.

Svært mange barn og voksne i Norge har også for lavt innhold av D-vitamin i blodet. Dette merkes ikke alltid, men kan gi helseplager på lengre sikt. Vi får mesteparten av D-vitamin via sollys, men i land med lite sol er D-vitamin-tilskudd oftest nødvendig. Tran er et anbefalt D-vitamin-tilskudd til voksne og barn.

Ofte kan problemet være at barnet vil kun ha noen typer matvarer og at kosten kan bli for lite variert. På helsenorge sine nettsider finner en god informasjon om kosthold for barn samt råd om hva en kan gjøre for å få barnet til å like ulik type mat.

Strever dere med at barnet spiser for mye, for lite, eller svært lite variert; ta kontakt med helsesykepleier for råd.
Kostverktøyet har mye nyttig informasjon dersom overvekt/fedme er en utfordring.

Søvn er veldig viktig for helse og utvikling. Det er viktig at en som foreldre tilrettelegger for at barnet skal få nok søvn, og at en forbereder kroppen for natten med roligere aktiviteter og mindre skjermbruk.

En anbefaler at tenåringer får minst 9 timer søvn pr. natt, mens barn mellm 7 og 12 år får et sted mellom 10 og 11 timer.

Flere studier viser at skjermbruk fører til at tenåringer bruker mer tid på å sovne inn, og sover for lite. Vær også obs. på at telefon på soverommet kan føre til hyppigere oppvåkninger, da en ligger mer "på vakt" etter lyder og signaler fra telefonen.

Les mer på helsenorge om søvnproblemer, ungdom og skjermbruk 

Tennene bør rengjøres grundig morgen og kveld, med fluortannkrem gjennom hele livet. Foreldre bør hjelpe barna med tannpuss frem til 12-års-alder. Viktig at barna i denne perioden gradvis lærer å selv utføre god munnhygiene med tannkost og tanntråd. Lær dem også gode vaner i forhold til faste måltider, vann som tørstedrikk og begrenset inntak av sukkerholdige matvarer.

All behandling for barn 0 -18 år, bortsett fra tannregulering, er gratis. Barnet kalles inn til jevnlige kontroller ved Ålgård tannklinikk.

I fem-seksårsalderen begynner felling av melketenner. I 12-13 årsalderen er som regel alle melketenner felt og barnet har da 28 varige tenner. Vanligvis skjer tannframbrudd uten problemer. Tannlege eller tannpleier vil vurdere et evt behov for tannregulering ved den vanlige kontrollen. Behandlingen startes da som regel i 11-14 årsalderen. Egenandel for tannregulering er lavest ved alvorlig bittfeil.

Les om hvordan forebygge hull og tannskader på helsenorge sine sider.

Barns seksualitet er preget av nysgjerrighet, og barn begynner tidlig å utforske kroppen sin. Her får du råd om hva og på hvilken måte du kan prate med barn på ulike alderstrinn.

Barn og seksualitet

Ungdom og seksualitet

Alle med hår på hodet kan få hodelus, uansett alder og hårtype. Lusene suger blod, og bittene gir kløe. Det kan ta mange uker fra man blir smittet med lus til kløen starter. Å få hodelus har ingen sammenheng med dårlig hygiene, og lusene kan ikke vaskes bort med vanlig sjampo. En trenger da spesialsjampo en kan få kjøpt på apoteket. Hver vår og høst har barnehager og skoler en kampanje mot hodelus. Den går ut på at foreldre sjekker barna for hodelus og da evt. starter opp med behandling. Men hvordan kan du vite om du eller barnet ditt har hodelus? Hvordan smitter hodelus, og hvordan bli kvitt det? Kan barn gå i barnehagen eller på skolen hvis de har hodelus? I linken under finner du en brosjyre om hodelus, hvordan undersøke for hodelus og behandling.

Hodelusbrosjyre

Skadedyr/lus

Allmenntilstand

Vurdering av allmenntilstand gjør en ved å sammenlikne barnets aktivitetsnivå, trivsel, kontaktbehov, hvor mye mat og drikke barnet får i seg og søvn i forhold til hvordan det er normalt sett. Er barnet friskt nok til å være på skole og sammen med andre barn? Det er viktig å gå ut fra barnets behov. Et sykt barn trenger omsorg og ro. Barnet kan være på skolen når det er opplagt nok og orker å delta i de vanlige rutinene og aktivitetene. Har barnet feber, diare eller oppkast skal det være hjemme. Barn i barnehage skal være hjemme 48 timer etter siste oppkast/diare. Skolebarn kan gå på skolen når de kjenner seg frisk, men må passe ekstra godt på ang håndhygiene. Barnet skal holdes hjemme til feberfri (under 38 grader) og når en er i god almenntilstand, kan en gå i barnehage/skole.

Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker allikevel ikke å være på skolen. Hvor lenge barnet skal være hjemme må vurderes i hvert tilfelle. Ved infeksjoner trenger barnet hvile og ro.

Virusinfeksjoner

Virus er årsak til de fleste infeksjoner hos barn. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Virusinfeksjoner kan ikke behandles, men en del symptomer kan lindres.

Bakterieinfeksjoner

Bakterieinfeksjoner kan føre til at barnets allmenntilstand blir mer påvirket enn ved virusinfeksjoner. Barnet kan trenge behandling med antibiotika. I disse tilfellene er det best at barnet er hjemme noen dager, dels på grunn av den reduserte allmenntilstanden og dels fordi to dager antibiotikabehandling vanligvis gjør barnet smittefritt.

Når bør en kontakte lege? 

• Barnet har hatt feber i mer enn fire-fem dager
• Barnets hoste har vart i mer enn tre uker eller om den er svært kraftig
• Barnet har redusert allmenntilstand
• Barnet har feber som ikke lar seg redusere med febernedsettende
• Barnet får ikke i seg nok væske
• Barnet strever med respirasjonen og/eller har svært rask pust

Videre kan en lese om barnesykdommer og vanlige plager hos barn. Her står det i alfabetisk rekkefølge om for eksempel atopisk eksem, barnemark, feber, tett nese, urinveisinfeksjon og ørebetennelse.

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn

De fleste barn får forstoppelse fra tid til annen. Vedvarer problemet kan en trenge behandling. Årsaker til forstoppelse kan være at barnet spiser lite fiberrik mat, får i seg for lite væske, er i for lite aktivitet, eller sykdom.

For større barn er det normalt å ha avføring daglig. Det å ha tynn og lite avføring svært ofte kan være tegn på forstoppelse, noe en kaller obstipasjonsdiare. Da er det en stor og hard klump med avføring som stenger slik at bare litt avføring passerer.

Vanligvis varer forstoppelse i noen dager og går over uten behandling. Tiltak en kan gjøre for å forebygge forstoppelse er å være i regelmessig aktivitet, ha et sunt og variert kosthold som inneholder fiber, få i seg tilstrekkelig med væske og gå på toalettet når en kjenner en må. Altså ikke «holde» seg. Undertrykker en avføringstrangen, vil væske fra avføringen bli tatt opp i tarmen og avføringen vil bli enda hardere og vanskeligere og få ut. Er avføringen hard kan en få smerter og rifter i endetarmsåpningen og barnet kan ved neste avføring kvie seg for å gå på toalettet.  

Tegn på forstoppelse:

• Smerte og strev når de er på toalettet
• Lekkasje av avføring i trusa
• Lite, tørr og hard avføring
• Barnet unngår å gå på toalettet.

Går ikke forstoppelsen over av seg selv, eller vha tiltakene over, kan en benytte seg av avføringsmidler som lactulose, movicol el microlax klyster. Ved alvorlig forstoppelse, er det best å kontakte lege før du bruker denne behandlingen. Avføringsmidler kan ha bivirkninger, men disse er vanligvis ikke alvorlige. Barnet kan føle seg tørst eller få magekramper, prompe og rape mer, føle seg oppblåst, bli kvalm eller få mild diaré. Barnet kan få færre bivirkninger fra et avføringsmiddel som gjør avføringen mykere.

Her kan du lese mer om forstoppelse

Barn er skapt for fysisk aktivitet og det er viktig at en legger godt til rette for at barnet får gode og positive vaner. Helsedirektoratet anbefaler at barn er i moderat fysisk aktivitet minst 60 min daglig. Fysisk aktivitet er en viktig del av barnets totale utvikling. Studier viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på depresjon, angst og atferdsproblemer hos barn. 

Nedenfor leser du  mer om betydningen av fysisk aktivitet for  barn og unge

Trening og fysisk aktivitet/ aktiviteter for barn i ulike aldre 

Barn og fysisk aktivitet - en gave for livet

Fysisk aktivitet og trening