Jeg kjenner av og til på en uro. At verden ikke utvikler seg slik den burde. At helsen, for en stund, ikke var slik jeg ønsket det. At ordførertravelheten kan bli for stor. Akkurat her jeg sitter nå, avslutter og summerer opp til sommers, så kjenner jeg på en følelse som jeg tror best kan beskrives som junilykke.